Det går mot slutten av februar 2021, gradestokken viser noen plussgrader, det er helg og fire båter med mannskap kaster loss fra sine hjemmehavner og setter kurs mot Bjelkarøy lørdag 27 februar og samles ved kaien ved Lerøy fort.
Med medbrakt verktøy ble det raskt konstruert bål til varme, mens maten ble klargjort ombord og etterpå fraktet på land til felles spise rundt stedets langbord, godt plassert på steingrunn, og vel unna det nye tredekket på kaien.. Alle deltar på ulikt vis med å skaffe ved til bålet utover kvelden. Snart senket mørket seg og det ble fort nattemørkt rundt oss. I lysskjær fra bålet sitter vi alle 8 godt påkledde voksne mannskap og nyter natten med god drikke og prat om alle viktige og uviktige temaer, med høyt humør og varierende saklighet.
Plutselig ut av mørket kommer det en rødrev inn i lyset fra bålet og rusler forsiktig inn i kretsen vår for å plukke med seg noen "godis" av matrester fra "de rikes bord". Åpenbart er den vant med å få mat fra mennesker. En stund fikk reven hele vårt fokus, men da den syns vi ble for nærgående, så stakk den vekk i mørket, og vi fortsatte snakken rundt bord og bål til det ble sent.
Neste dag ryddet vi opp etter oss, plukket opp alt av tomgods, kostet og tørket av bord og benker. Plassen så like trivelig ut da vi dro som da vi kom.
Dessverre så vi at noen fra et tidligere besøk allerede hadde klart å sette svi-merker etter en engangsgrill på kaiens tredekke.
Refleksjon: Det er ganske kjipt at enkelte ikke er så nøye med hvor de setter sine engangsgriller og dermed utsetter fine båtanlegg for unødig risiko og slitasje.
Værmeldingen meldte godvær til helgen, og hjemme har vi holdt på med ombygging av kjøkken i mange uker. Torsdag 1.april ble det endelig tid for langhelg på sjøen. Unni og jeg hadde plan om å gjøre oss litt bedre kjent inne i Bjørnefjorden og områder i Fusa.
Vi slapp fortøyninger i hjemmehavn torsdag etter arbeidstid og satte kurs sørøst over Korsfjorden og videre østover forbi Røttingen fyr og satte kurs innover Bjørnefjorden mot Strandvik. Inne i gjestehavnen der var alle plasser allerede opptatt, og vi fortøyde midlertidig ved en skrøpelig kommunekai like bortenfor. Etter kort tid kom et par til fots bort til kaikanten og hjelpsomt forklarte at vi kunne legge båten vår utenpå en skøyte i gjestehavnen, fordi den ikke skulle seile på mange måneder enda. Det var en hyggelig og en hjelpsom gest fra noen lokale folk i Strandvik.
Glade for tipset flyttet vi tilbake til gjestehavnen og fortøyde langs skøyten, laget mat ombord, det var blitt sent og ikke lenge etter tok vi kveld.
Neste dag tok vi landtur rundt i landsbyen Strandvik, og fant ut at stedet også var full av turalternativer for fotfolk. Dessuten er Strandvik stedet som også har utviklet de seneste års verdensledende og nå regjerende verdensmestre i Strandvollyball. Og ikke nok med det, i bygningen for stedets tidligere landhandel har de nå åpnet et vertshus med et godt spisested og bar med alle rettigheter. Vertshuset er drevet av en hollansk familie og har opparbeidet seg så godt renome at folk kommer kjørende langveis fra, for å nyte stedets retter.
Denne gangen var det covid-fare og mye munnbind, så vi holdt oss under tak på uterestauranten, og det var også fortreffelig med utsikt over sjøen rett nedenfor.
17 april kastet vi loss igjen. Unni og jeg. Lite vind, eller rettere sagt havblikk, men sol og ganske varmt, og vi gikk for motor hele veien innover. Siste turen vi hadde tidligere i april til Strandvik i Fusa hadde gitt mersmak, og denne gangen skulle vi til Vinnes som vi bare hadde hørt om, men ikke vært tidligere. Vinnes ligger litt lengre nord i Fusa-regionen. Nå ville vi finne ut mer om gjestehavnen og området rundt Vinnesholmen.
Vi hadde avtalt å møte Hilde og Trånn der. De ville også ut på tur med sin nye seilbåt og ville ankomme Vinnes på lørdag hvis vi kunne finne ledig plass i gjestehavnen. Og det gikk helt fint, så tidlig på helgen som vi var på plass. Fant plass ytters på gjestekai og la oss med cockpiten mot kveldssolen. Flere andre båter kom inn utover helgen, så da Hilde og Trånn ankom, ble det passende fortøyning longside oss. Perfekt. Like ved enden av moloen ved gjestehavnen ligger Vinnesholmen som er et naturområde rett ut mot Bjørnefjorden. Først på dagen gikk vi opp på toppen der og satt i soskinnet og speidet og ventet på at Hilde og Trånn skulle komme. Og da de var vel fortøyd gikk vi tilbake og opp igjen til toppen av holmen med vin og mat og satt og hygget og nøt alle inntrykk helt til solen gikk ned i havet. Så fett !
Senere gikk vi tilbake til båtene og avsluttet med noen "natt-kopper". Og etter en fellesfrokost i cockpiten neste morgen tok vi en lengre fottur langs merkete stier sørøstover langs sjøen. Søndagen var det hjemreise etter lunsj, og begge båtene dro tilbake til sine hjemmehavner, og alle vel fornøyde med helgen i Fusa.
For andre interesserte skal opplyses at det i tillegg til en fin gjestehavn og tilhørende tilrettelagt område for besøkende, også finnes mange oppmerkete turløyper opp i fjellet så langt man bare ønsker, og med en fantastisk utsikt. Kan anbefales for dem som ikke vil dra så langt for bare en helg.
Fredag 21 mai var det igjen tid for helg på sjøen, etter en lang periode med mye byggearbeider hjemme. Unni og jeg satte kurs mot Godøysund, med plan om å kapre plass ved kai på Solstråleøyen. Da vi kom frem var plassen opptatt av en annen seilbåt, så vi la oss foran langs fjellet. Den andre båten skulle dra neste dag, så vi ble liggende over natten, og da de andre drø, overtok vi plass langs kaien. Vi hadde avtalt å møte Hilde og Trånn der, hvis vi fant plass. Utpå lørdagen ankom Hilde og Trånn og fortøyde utenpå. Til kvelden bar vi mat og drikke på land og innrettet oss ved stedets bord. Så gikk vi og fikk fatt i ved og fyrte opp bål i gruen og satt i oppholdsvær utover natten til lyset fra bålet. En helt nydelig kveld. Neste morgen fortsatte vi nytelsen på land med en god frokost ved bordet, før vi ryddet etter oss. Planen for søndagen var for begge båtene å fortsette østover og så gå gjennom Lukksund for å finne neste havn i Årbakka, Vi var sammen begge båtene på en flere dagers tur, og ville gå på fjelltur opp derfra. Som sagt så gjort.
Vi fikk kaiplass, la oss side om side, og gikk innom stedets lille kafe og betalte kaiplassen. Neste dag gikk vi til fjells..rett opp..vi hadde plan om å nå opp på Hovlandsnuten. Men det gikk ikke etter planen. Ved en fjellseter bare en times tid nedenfor toppen kom tåken sigende og et skikkelig skybrud og økende vind satte inn . Vi måtte erkjenne at å nå toppen klissvåt og for bare å se tåke, det ga ingen mening. Derfor startet vi i stedet tilbaketuren og kom oss ombord til tøyskift og varme. Ikke en tråd var tørr. Men vi var enig om at det var en flottopptur inntil regnet og uværet kom. Neste gang tar vi Hovlandsnuten..det var vi enig om. Natten ved kai ble noe voldsom fordi det ble regnvær og vinden økte og sto rett inn i hekken der vi lå. Neste dag dro vi videre sørover, passerte forbi Ånuglo, fortsatte forbi sørspissen av Stord og gikk nordover på vestsiden og gikk inn til ledig kai i Pilapollen, der vi fortøyde på hver side av flytekaien. Tok en lang fottur rundt på øyen og til nordsiden, før vi gjikk tilbake til båtene og fikk kveldsmat og tilbehør. Neste dag dro Trånn og Hilde videre, mens Unni og jeg dro tilbake til hjemmehavn og jobb fra onsdag.
7.juni fikk jeg båten satt på land for årets anodeskift og stoffing. Etter etpar dager på land var båten klar igjen til nye tokt.
Fredag 2.juli startet årets sommerferie for Unni og meg. Hadde avtalt å møte Synnøve og Bjarte i havnen Våge på øyen Tysnes på ettermiddagen fredag, der de ville ankomme med ferge og bli med oss ombord i helgen. Vi tok kvelden sammen ved kai i Våge og neste morgen dro vi ut i Godøysund og fant plass ledig ved Solstråleøyen. Litt regn gjorde ikke noe for vi fant ly under taket på stedet, og med ved og fyr på bål og kartong med vin så ble både kvelden og fokosten under tak på land helt super. En svensk barnefamilie med en Najad spurte om lov og la seg utenpå oss. Søndagen ble det bedre vær, og da fikk både Synnøve og Unni på skift padle rundt i områdetpå vårt medbrakte SUP-brett, mens vi mannfolk holdt oss trygt på landjorden som tilskuere. På kvelden ble Synnøve og Bjarte seilt inn til Våge og fergen fra Tysnes og tilbake til fastlandet for å gjøre enda en arbeidsuke, mens Unni og jeg fortsatte seilferien vår neste morgen. Det ble da først Løkjelsøy, og neste dag seilte inn. og gikk til fots på veien noen kilometer bort til ruinene av Halsnøy kloster, før vi drø videre til Kolsøy naturhavn. Neste dag seilte vi inn til Skånevik og overnattet ved en elendig betong gjestekai uten andre fasiliteter enn strøm. Men det var nødvendig, for å få sett en viktig fotballkamp på hotellets TV..
Derfra gikk ferden inn til Romsa i et sinnsykt tett regnvær, så vi fortøyde på sørsiden ved en heldigvis tom flytekai da alle andre havner på øyen Romsa var opptatt. Neste dag fikk vi en lang runbdtur på øyen, før vi dro videre. Nå gikk vi inn en fjord til Vikebygd, der vi fikk kaiplass og landtur, og smakt på stedets imponerende bakverk på Plassabakeriet. Derfra dro vi inn til Leirvik og fikk smake storbyens gleder.
Neste havn fant vi på øyen Bømlo, der vi først dro innover Kulleseidkanalen der vi møtte Grete og Thomas med sin båt. Neste dag gikk vi sammen til topps på høyeste fjell Siggjo og fikk en imponerende utsikt. Etter det, seilte vi begge båtene inn til Vestre vågen på Ulvesøya, der vi ble smlet med Ruth og Jørn med sin båt. Det ble felles grillkveld i Grillhytten der. Neste dag seilte vi ut til øyen Espevær sammen med båten med Grete og Thomas, før de drø videre og vi fikk besøk ombord av Unnis fetter med kjæreste. Det ble "party ombord den kvelden, og neste dag gikk toalettet ombord kaputt. Uten dette i orden ble det best å dra hjem til hjemmehavn og reparere. Og noen dager senere var alt i orden, og da dro vi på sjøen igjen og fortsatte sjølivet..denne gang ble det først til øyen Møkster, men to tomme båter som umuliggjorde å legge til når vinden var for sterk, ble alternativet å dra til Litla Kalsøy. Det ble et serdeles vellyket alternativ...stille, god kaiplass, solskinn og fine sanitære forhold til båtfolk på øyens barneskole
Turen gikk videre neste dag, da inn i vestvågen på Horgo der vi ble liggende til neste dag da vi dro videre til Navøyvågen og fikk kaiplass ved det flotte kaianlegget. Der tok vi siste kveld og natt før vi dro hjem fra årets seilferie.
Nyeste kommentarer
21.06 | 09:07
Hei A, höres ut som om du&dere får enda en interessant seglings sommer! Jeg önsker deg god seglas langs Verdens Vakreste Kyst! SkipOhoi!⛵️
01.05 | 16:26
Interessant å lese om deg og ditt. God tur videre og håper du får godt vær med god bør.
12.01 | 15:08
Skjetten, ikkeskjetten. Bj
12.01 | 15:07
Mange fine bilder! Viktigste kommentar: du er ikke Skjetten! Bjørn