2016- Årets båtferie starter fra hjemmehavn

Den 14.juli gikk Unni og jeg ombord i Tatanka og kastet loss fra hjemmehavnen i fjorden. Dro ut seilene allerede ved moloen inderst i fjorden og fikk bra fart sørover da brisen kom fra nord.

I håp om å komme sørvest om Korsneset uten å pine en kursendring, kom vi dermed alt for nær land. Og da vinden økte til frisk bris kjente jeg behov for å redusere seilføringen. Men situasjonen for nær land på babord side ga ingen rom for å falle av og vi ble nødt til å baute opp mot vinden for å klare å redusere duk. Det ble naturlig nok et skrekkelig rabalder før begge seil kunne reduseres, men etter 10-15 minutter på kurs vestover, slo vi igjen sørover, og med noe reduserte seil ble kursen igjen satt sørover i Korsfjorden og ut mot Austevoll. D

a vi nærmet oss opp under Austevoll-land slo vi igjen, og satte kurs mot Bjørnafjorden. Vi hadde plan om strandhogg for kvelden ved kaien på Solstråleøyen i Godøysund. Vinden var krevende og vi valgte å gå på nordsiden av Godøysund, for å komme inn sundet fra østsiden. Mørket begynnte å skumre og vi var etter hvert begynnt å bli slitne av seilasen.

Til sist var vi kommet så langt øst at vi revet seilene og gikk motor inn mot Solstråleøyen...men da vi endelig så kaien der, så var den allerede opptatt av en svær cabincruiser av "trawler-typen". Vi gikk langsomt opp langs siden for å se om de var åpen for å ta imot en ekstra båtgjest, men vi fikk ingen reaksjon...Inne i den svakt opplyste salongen bak hans tynne blondegardiner ,så vi en enslig mann som satt og så på sin 50 tommers TV, og han gjorde ingen tegn til å ville hjelpe, eller ta imot en ekstra båt ved kaien her. 

Det var snart mørkt, og vi var slitne, så vi bestemte oss derfor for å gå et stykke tilbake og inn i havn på Våge på Tysnes. Der mente vi å kunne finne kaiplass og gå til ro for natten og til å få lagd oss kveldsmat.

Det tok omtrent en halvtime å motorkjøre inn til Våge, og da det var plass ledig der,  la vi oss på baksiden av flytebryggen, slik at vi slapp å ligge og slå mot kaien i nordavinden. Endelig ble det mat med tinte reker, ankerpils og noe hvitvin. Det ble en god slutt på en strabasiøs førstedag av ferien.

Fredag 15.juli, neste morgen, skulle vi dra videre, men da var Unni plutselig helt uventet blitt dårlig med kvalme og hodeverk. Kanskje var det noe med rekene fra i går?? , men vi hadde begge spist det samme, og jeg kjente ingen ubehag. Litt betenkelig...

Vi ble usikker på situasjonen hennes, så vi fant det sikrest å heller bli liggende på Våge enda et døgn og se det an, i tilfelle dette skulle forverre seg. Et behov for legehjelp ville bli enklest fra Våge. Ved Worst case og behov, ville hun rimelig lett kunne ta fergen til Halhjem for å bli hentet hjem derfra. Det ble i stedet et døgn med soving, lesing og ellers en kort rusletur innom til kjøpmannen.

16.juli. Neste morgen, lørdag, var det tungt regn, men Unni var heldigvis bra igjen, så vi kastet loss fra Våge, og satte kurs mot Lukksund for motor, mens jeg sto ute og styrte i full regntøy-mundur.

Regnet "bøttet ned". Midt i Lukksund, like sør for broen,  møtte vi en megastor cabincruiser i vel 30 knop fart med en gigantisk hekksjø. En typisk hensynsløs kjøring, blottet for omtanke for dem som lå og fisket i strømmen ved broen, eller for andre møtende langsomtgående båter. Jeg vil ikke akkurat påstå at jeg blir imponert over den typen båtførere som alt for ofte befinner seg ombord i store cabincruisere. Og dette handler altså slett ikke om mine fordommer...det er mer en erfaring jeg har fått fra seilturer langs hele kysten...og mest her sørpå...det er mye nærmere et faktum. Hvorfor er det så mange av disse båtførerne av cabincruisere som så ofte må holde bånn gass tett opp til andre langsommere sjøfarende ?  Dette er forunderlig og uforståelig..

Vel-vel... Vi fortsatte sørover og videre ut av Lukksundet, mens regnet også fortsatte å skumme ned fra himlen, og jeg sto ute i regnet.  Heldigvis var vinden snudd og kom nå fra sør-sørvest. Dermed ga sprayhooden en del ly. Etter kartet satte vi kurs mot øyen Ånuglo for å finne ankringsplass der for natten.

Som følge av vindretningen gikk vi først inn til Ånuglo i viken Bekkjarvik på nordsiden av øyen, men fant ikke plass som ga nok sikkerhet for natten. Derfor gikk vi rundt og inn i en vik fra nordvest, i Hardingvika. Her var noe grunnt og vi var ukjent her og gikk forsiktig inn. Etter flere utilfredsstillende ankringsforsøk der, fendret vi godt og så gikk vi helt inn til fjellet vest i viken og fant endelig en sikker fortøyning i land uten bruk av anker. Her lå vi helt perfekt i le for vinden, og fant roen, mens regnet fortsatte sin plan om å tømme himlen.

2016-Strandhogg på øyen Stord

17.juli. Søndagmorgen våknet vi i Hardingvika...det var sluttet å regne, og solen strålte !! Jippi.. Det ble frokost i cokpiten.. Deretter gled vi langsomt ut fra viken..og satte kurs mot Leirvik, som allerede avtalt med barna.

Planen var avtalt før avreisen hjemmefra... at alle "barna" våre skulle komme dit med bil hjemmefra neste dag, altså på mandag. Og da skulle vi alle feire Sofie sin bursdag samlet, med en fellesmiddag der.

Da vi seilte inn i Leirvik havn var overraskende alle plasser opptatt.

Vi ble dermed nødt til å få legge oss utenpå en annen seilbåt som lå fortøyd inntil betongkaien på østsiden av havnen utenfor gjestehavnen. Skipperen ombord der spurte samtidig om jeg tilfeldigvis hadde verktøy og en umbraco-bit , for han måtte reparere noe på forstaget på seilbåten sin. Til hans hell så hadde jeg også torxs-bits som var det han egentlig hadde bruk for, så han ble godt fornøyd med at vi la oss utenpå hans båt. Han fikk reparert det han skulle, og da vi  neste morgen forhalte båten vår over til en bedre plass som ble ledig ved flytebrygge lenger inne i havnen, kom han litt etter over til en hyggelig prat.

Senere på dagen kom alle fem hjemmefra med bil til Leirvik, og vi fikk en god bursdagfeiring sammen på restaurant, før de kjørte hjem igjen.

Og Unni og jeg tok natten ved kai i Leirvik, og med plan om å gå sør over havstrekningen Sletta neste dag.

2016-Røvær

19.juli. Ut fra Leirvik i grå tåke, men etterhvert som vi kom ut fra land, så lettet skydekket og Sletta lå omtrent blikkstille. Ett og annet solgløtt slapp til og med igjennom.

Vi tok noen kursendringer underveis for å inspisere noen mulige fremtidige ankringsplasser, men vi passerte etterhvert de lumske skjærene Store- og Lille-Bloksene, der mange mistet livet ved Sleipner-ulykken ved Ryvarden fyr en høst for noen år siden.

Egentlig hadde vi en plan om å gå til Haugesund, men da været var rolig og solen viste positive tegn, så fant vi lyst til å besøke øyen Røvær som vi bare hadde hørt om fra andre, men aldri selv vært der.

Etter noen timer nådde vi frem, og vi gikk inn til Røvær fra sørsiden og fant en ledig kaiplass på naboøyen på motsatte side av kafeen. Kaien utenfor cafeen var allerede full av andre båter. Først var vi litt skuffet over det, men etter noen timer så vi fordelen ved det. For vi hadde da nydelig og varm kveldsol i cokpiten, mens de andre båtene ble liggene tidlig i skyggen. Vi to fikk flere gode timer i solskinn med vin og solbriller under oppholdet på Røvær. Du kan vel se det for deg..🙂

2016- Langs Yttersiden av Karmøy

20 juli. Neste morgen var været like strålende. Etter frokost på Røvær, dro vi ut igjen mot sør, og satte kurs ut på vestsiden av Karmøy. Vel utenfor Røvær dro vi ut seilene og satte oss mål på Skudesneshavn. Den lille brisen fra sør var omtrent ubrukelig, uansett hvilken kurs eller trim vi prøvde. Etter en times tid døde vinden helt ut, og vi ga opp seilingen og startet motor.

Vi gikk beinvegen sørover fra Røvær og på vestsiden av Karmøy, kunne vi skimte Utsira lenger vest i havet. Vi passerte utenfor og forbi Åkrehamn og fortsatte videre sørover og til sist rundet vi Karmøy og gikk så innaskjærs om flere holmer og skjær og innom Geitungen fyr, før vi så gikk inn fra sørvest gjennom moloen og rundet inn til Skudesneshamn. 

I det vi passerte forbi bebyggelsen på Korneliusholmen inderst i havnen, fikk vi uventet plutselig øye på Ingvild og Torgeir som var på vei ut med båten sin for å bade. Vi vinket og fikk kontakt med dem, og gjorde avtale for senere, før vi gikk videre og inderst.

Der fikk vi en noe sur og tilbakeholden tillatelse til å fortøye som tredje båt utenpå hans egen fortøyde seilbåt. Den hadde da akkurat sluppet fortøyningene til en annen seilbåt som i samme øyeblikk gikk ut, samtidig da vi kom inn.  I de tre cabincruiserbåtene som lå rett bak oss der var festen da allerede i full gang.

Litt senere etterpå kom Ingvild og Torgeir opp langs siden vår og inviterte oss hjem til grilling hos dem senere på kvelden.

Før vi gikk der, gikk vi til fots rundt i de smale gatene i havnebyen og fikk sett oss godt rundt i den gamle og velstelte bydelen rundt havnebassenget med alle de fine eldre trehusene tett i tett.

 Det ble en sen og koselig kveld hos dem like ovenfor havnen. Perfekt.

2016- Ut fra Skudesneshavn

21.juli. Litt trøtt i hovve etter en sen grillnatt hos Torgeir og Ingvild i Skudesneshavn, ble det en kort frokost før vi kastet loss. Vinden hadde nå økt på fra sørvest.

Før vi gikk ut fra ytre havn benyttet vi sjansen der til å gå inn ved en kai og fylle opp diesel der fiskebåtene til vanlig bunkret. Nå var det ledig ved bunkers-kaien. Her kostet dieselen bare kr 8,72 som er rimelig i disse tider.

Rett etter bunkringen passerte vi siste utløpet ut fra Skudesneshavn og vi møtte straks tunge bølger som kom rullende innover mot land.

For å komme rundt den absolutte sørspissen av Karmøy måtte vi stampe fremover og sørover en god stund, før vi kunne endre retningen østover. En tid fikk vi da store bølger rett inn fra siden og dette ble noe ekstra krevende for mannskapet. Det ble litt bedre da kursen ble satt nordøstover og opp gjennom Karmsund der vi fikk sjøen inn etter oss.

Noe ukjent i området ble vi enig om å finne neste naturhavn et sted øst og nord for Vestre Bokn og ta kvelden der...Vi satte kurs i den retningen.

Ved øyen Grøningane fant vi på nordsiden en helt perfekt og vindstille vik som att på til hadde en fin og stor betong-flytebrygge. Og best av alt...ingen andre båter lå der...vi var eneste båt. Noen villsauer var tilskuere da vi fortøyde. Og det ble tid for bading og ankerpils. Fortreffelig..etter en noe krevende på tur ut fra Skudesneshavn.

Litt utpå dagen fikk vi telefon fra Jørn og Ruth som var på seiltur i Stavangerområdet. Da de hørte at vi lå fortøyd nord om Vestre Bokn og i nærheten,  satt de kurs mot samme sted.  Og sent utpå kvelden kom de sigende inn og fortøyde på siden av oss.  Da hadde i mellomtiden en stor cabincruiser fortøyd på vår motsatte side av betong-kaien.

Det ble felles kveldsmat med Ruth og Jørn ombord i Tatanka, og med noen gode glass med vin og med godt selskap ble det en god avrunding på dagen.

Nyeste kommentarer