2015.På øyen Fedje

3.mai, søndag.
I dag startet vi fra Bøvåg kl. 10, og gikk innaskjærs mellom trange sund en times tid i solskinn og stille vær. Mannskapet satt på fordekket og fulgte naturens inntrykk den timen, og så gikk vi ut i Fedjefjorden og satte kursen rett mot hovedvågen på Fedje. Like før vi skulle gå inn så kom fergen og vi tok en ekstra runde for å slippe den inn først. Deretter la vi oss inn på flytebryggen ved Kremmerholmen, og tok bena fatt og gikk rundt vågen og fant en kafe som åpnet etter kort tid. Der fikk vi viktig info, og så gikk vi tilbake til båten og tok fottøy for langtur rundt hele Fedje. Først gikk vi hele den hvite Nordsjøløypen tvers over og ut til Hellisøy fyr. Vernet fyr av støpejern, bygget i 1855. Ikke lenger i bruk, men ifølge Londonavisen The Observer i 2004 et av de 15 steder i verden verd å se. Noe vanskelig å forstå med uten toalettmuligheter, men vakkert liggende ut mot havet. Og med utsikt rett ut til området  like utenfor der mange tonn kvikksølv fortsatt ligger inne i en senket tysk ubåt.

Etter den lange turen som tok flere timer, gikk vi så også den grønne Nordsjøløypen, som til sist førte oss tilbake til startstedet. Vel tilbake i båten, var vi ganske mør i beina, og ansiktet kokte etter mange timer i sol og lett vind. Vi "feiret" rundturen med kald drikke i cockpiten, før vi spiste middag, og deretter gikk vi på den lokale cafeen og så Brann "knuse" Bryne 1-0.

Nå var det bloggtid og så natta. (sliter litt med å få inn bilder foreløpig, men vi har dem!)

2015.Fra Fedje til Dingja

4.mai

Så våknet vi til regnvær, og et antiklimaks til gårsdagens vær. Etter en rolig frokost var det "ut på tur", for å komme frem til butikken som lå på andre siden av havnen, der fergen har sitt anløpssted. Så samme vei tilbake til båten. Selv om ikke været var som i går var vi bestemt på å forlate Fedje og hadde lagt plan om at neste havn måtte bli Dingja. Hadde ikke vært der tidligere, men hadde hørt at det skulle være et gammelt handelssted som var mye brukt den gang sjøfarten på vestkysten blomstret. Vi kastet så loss på Fedje og satte så korteste kurs. Vel kommet over Fedjefjorden og nord om Rongevær og på vei innover på nordsiden av Fensfjorden for å gå opp leden mot Skjerjehavn, endret vi planen, og gikk nordover forbi Byrkenes. Deretter gikk vi ut mot havet igjen for å sjekke ut en fin ankerplass som Jørn hadde nevnt på en liten øy som het Sletringen rett nord om Djuposen. Vi fant stedet, men det var en del skvalpeskjær i området og viken var lang og smal, og øyen var så flat at vinden skjøv for sterkt i riggen til at jeg ville bruke tid på å inspisere stedet denne gangen, men det vi kunne se, gav mersmak til en annen gang.  Derfor fortsatte vi videre nordover og inn Bårøyosen og rundet såvidt nedom Skjerjehavn der vi såvidt skimtet Knut Steen sin høye  hvite statue av Kong Olav som står og vinker til båttrafikken. Statuen var ikke fin nok for Oslo-fiffen, så entrepenøren, grunderen og fiskeoppdretter Olav Braanaas foreslo en plass her i Gulen som billedhoggeren  med glede så som et godt alternativ. Der står den nå og minner alle om det man selv vil bli minnet om. Fra musikkfestival til storhetsgalskap, om kunstverk i utkanter, om finkultur og faren med fasit på smak. Om proporsjoner og respekten for kunstnere, hva er estetikk, osv, osv. En inspirerende dimensjon i et sterkt og flott vestkystlandskap fjernt fra "Oslo-gryta". Vel-vel, nok om denslags nå. Vi fortsatte umiddelbart videre opp forbi innseilingen til Eivindvik og ankom Dingja i 18-tiden. Fortøyde ved betongkai, sjekket de historiske bygningene  i havnen, og fant alt rent og velstelt, og med tilgang på alle moderne gjestehavnfasititeter. Alle bygg unntatt butikken sto åpent og tilsynelatende ubetjent, men skiltet med positive meldinger og info til gjester.

Som på mange andre steder langs leden var også her allerede flere små båter bemannet med tyskspråklige fisketurister.

Vi har nå spist og nå er det lesetid, mens regnet plasker ned, og ute uler vinden og .river i riggen.

Konklusjonen her : Stedet Dingja kan anbefales til andre sjøfarende.

2015.Ut fra Dingja, og over til øyen på Værlandet

5.mai

Nå ligger båten i havn på Værlandet, like ved den kjente øyen Alden, som med sitt særpreg stikkende høyt opp fra havet, har den fra gammel navigasjonstid av sjøfarende på vei inn fra havet, fått tilnavnet "Den norske hesten". Da visste sjømannen hvor han var.

VI dag morges våknet vi i Dingja til strålende sol. Kjapp tur på land med Chilli, og så dro vi sakte ut fra havnen og rundet nordover mot Krakheller-sundet med vind rett imot. Ikke dag og tid for kryssing..Gikk for motor hele veien, mens solen varmet. Flotte fjell med hvite topper i bakgrunnen mot solen. Planen for dagen var å seile ut til Alden, for å gå opp til toppen. Underveis fikk vi inn kulingvarsel til kvelden, så vi gikk forbi Aldenvågen og videre inn til havn i Værlandet, fordi det der er sikrere hvis det blir kraftig vind fra sør, slik det ble varslet en risiko for. Vel inne i Værlandet havn, fant vi god kaiplass og fortøyde godt, og deretter gikk vi på land for å finne en åpen butikk. Den lå ca 2 kilometer unna, og selv om damen på kafeen tilbød oss å låne sin gamle Audi, takket vi nei til hennes hyggelige tilbud, da vi hadde lyst til å gå.

Vel fremme på butikken, fikk vi alt det vi manglet, og deretter gikk vi en kilometer videre utover til en utsiktstopp med fastmontert kikkert som ga oss et kjempe-view ut mot øyer og fjelltopper sør- og vestover i det fjerne. En havørn kretset over hodene på oss, og nedenfor gikk flere sauer med nyfødte lam.

På veien ned igjen møtte vi en dame som skulle ut og øremerke sine nyfødt lam, og hun fortalte at ørnen ikke hadde vane med å ta lammene, da det var en fiskeørn, Hennes sauer pleide alltid å få lam ute i naturen på denne tiden, så alt dette tok hun med knusende ro, selv om jeg sa at jeg så ørnen sleiket seg rundt munnen da den så alle lammene. Byfolk !

På fotturen tilbake til båten og med tung ryggsekk, begynnte det å regne og blåse. Vi ble litt våte på hjemveien, og hadde vært borte fra båten i ca 2,5 timer. Vel ombord så jeg at fortøyningene sto i helspenn, og nesten umulig å løsne. Det hadde blitt langt mer lavvann mens vi var borte, enn det jeg hadde tatt høyde for. Det ble et slit for å løsne tauene, og jeg vurderte å bruke kniv, men klarte det til sist, og fikk satt nye fortøyninger med bedre slakk. Fikk en viktig påminnelse om at tidevannets variasjoner er vesentlig  større her enn hjemme. Det hadde jeg glemt, så det var nyttig, da det blilr værre jo lenger nord jeg kommer.

Nå får vi se hvilket vær som kommer iløpet av natten, det uler allerede i riggen.

2015.Endring i planer..Florø neste

6.mai

Siste natten ble urolig for båten rugget og rykket i fortøyningene gjennom hele natten siden vinden var på sterk kuling styrke. I 03-tiden måtte jeg ut på dekk og sette ekstra fortøyninger for å gi støtte til fortøyningene som allerede var satt.

I dag, den 6.mai, er vår Rasmus sin fødselsdag. Gratulerer Rasmus. Håper dagen blir bra. Vi skal ta det igjen.

Vinden ligger fortsatt på sterk kuling styrke, så vi venter her i havnen til i morgen, for å se om det roer seg nok til å gå over til Aldenvågen og komme oss opp på toppen av Alden. Tror toppen er på 481 meter.

Under frokosten i dag fikk så Unni melding fra Hallgeir om at Hanna, hennes/deres mor på 87 år nettop i morges hadde snublet og falt, og var blitt innlagt på sykehus forslått og med brudd i hoften og blødning i hodet, og nå lå hun og ventet på operasjon.

Dette endrer planen vår nå. Vi ser at vinden fortsatt ikke vil roe seg i dag, men vil bedre seg noe i morgen.  Da setter vi kurs innover til Florø, slik at Unni kan dra til sykehuset til sin mor snarest mulig. Merkelig nok finnes ingen bussforbindelse til Ålesund fra Florø, så da må hun ta en hurtigbåt til Måløy og buss videre derfra til Nordfjordeid og Ålesund. Hurtigbåten fra Florø går klokken 11.30, og vi trenger 5-6 timer for å nå inn til Florø herfra. Derfor må vi starte tidlig. Dermed blir det tidlig til køys i kveld.

Etter at beslutningen om dette var tatt, tok vi på oss fjellstøvler og sekk med matpakke og drikke og gikk den hvite Nordsjø-løypen rundt langs kystlinjen her på øyen. Etter noen timers rundtur og vel tilbake til båten, ble det kaffe og litt nettsurf i cockpiten i lett solskinn.

Dette var alt for i dag.. Bilder har vi tatt, men får komme inn senere, når jeg får dette til.

2015.Ankommet Florø gjestehavn...fra Værlandet i dag tidlig.

7.mai

Ja, da er båten fortøyd i Florø gjestehavn, og Unni er dratt videre til Ålesund sykehus for å være hos moren.

Vi startet dagen fra Værlandet før klokken 05 i morges i lett duskregn og skumringslys. Det gikk greit ut fra havnen, og vinden hadde løyet til rundt 7-8 meter pr. sekund, og bølgehøyden var beskjeden. Vi hadde tidspress for å rekke avgangstiden for hurtigbåten fra Florø kl 11.30 som Unni skulle dra videre med, så vi sløste ikke tid på seiling, men gikk for motor for å holde jevn fart til "mål". Dels tok vi noen "short cuts" underveis som gikk utenom den planlagte kursen, og fant dermed en gunstig rute der vi fikk fordel av strøm og vindretningen, og gevinsten var at vi nådde frem til Florø allerede kl 09.30.  Og slapp å kjenne på stressende tidspress i en båt som ikke kan gå fortere enn den gjør. Akseptabelt tidsbruk på etappen Værlandet - Florø på 4,5 timer omtrent.

I gjestehavnen var ingenting på stell, i motsetning til de andre stedene vi til nå hadde vært innom. Toaletter var stengt, betalingsautomaten krevde oss for 200 kroner, men det kom ingen kvittering, og strømsøylen virket ikke, og telefonnummeret til gjestehavnvakten hadde bare mobilsvar, som ba oss opplyse saksnummer hvis vi ville klage på parkeringsboten ! Forklaringen var at kommunen hadde overlatt ansvaret for gjestehavnen til et parkeringsselskap, og disse trodde at båtgjestene først skulle komme til sommeren. Dårlig reklame for Flora kommune.

Vel, vi har alt ombord, så vi varmet rundstykker og kaffe og fikk oss en god frokost i ro og mak før jeg fulgte Unni til hurtigbåten. Og så gikk jeg tilbake til båten og hentet Chilli, og så gikk vi en tur i skogen, så han fikk kjenne på nye lukter. Det var han ganske tilfreds med.

Etter dette gikk jeg i butikken og handlet manglende goder. Nå er det tid for å ta ned flagget, og ta kvelden. Var tidlig oppe idag. Unni ringte nettopp fra sykehuset, og ga litt info om tilstanden. Ikke særlig bra, men legen hadde sagt at Hanna var blitt operert i hoften og ville kunne komme seg opp igjen etter en stund, men ikke jogge ! Derimot var blødningen i hodet noe økende, så de tok kontroller av situasjonen hver time foreløpig. Hanna hadde vondt og vekslet mellom klarhet og forvirring. Vi krysser fingre for det beste for "Besta".

Været her i Florø er i dag striregn og grått, og tempen er 7 grader. Ikke noe vær å inspisere byen ute i.

2015.Aktiviteter i Florø

8.mai

Planlagt landligge i dag.

Regnvær og vinden har snudd. Lang frokost. Under frokosten oppdaget jeg stor aktivitet i gjestehavnen, 3 mann i arbeid, brygger ble høytrykksspylt, strømsøyler ble reparert. Arbeidsfolk hastet frem og tilbake på bryggene. Tydelig at noen har funnet det på tide å gjøre en innsats i gjestehavnen. Det hjelper å si ifra, tenker jeg.Etter frokosten ble det morgentur med Chilli, før han ble satt til vakthold ombord, mens jeg tok en utflukt i byen.

Første tur var å besøke Florø Radio. Ble tatt godt imot og fikk sett hvordan stasjonen her blir driftet. Den dekker hele havområdet fra Fensfjorden nord for Bergen og opp til Rørvik i Nord-Trøndelag, der Bodø Radio overtar for den nordligste delen av Norge. Veldig interessant å se operasjonsrommet og alle skjermene og utstyret de råder over der. Derfra styres det meste av hjelpearbeidet på sjøen i deres område. Jeg snakket med dem som nå var på vakt (2 stykker foran skjerm, og noen i bakrom på dagtid). Stasjonen er alltid bemannet med minst 2 mannskap, og kan koble inn flere ved behov. Jeg var der i en times tid og fikk både info om tidligere episoder og hendelser og dessuten fine plasser jeg kunne  besøke på turen. Fikk også høre når de betjente noen oppkall og henvendelser i praksis, mens jeg satt i en god skinnstol og drakk kaffen deres. De var tydelige på at folk på sjøen ikke måtte være redde for å ta kontakt eller kalle dem opp for spørsmål og vhf-testing.

🙂

Etterpå hadde jeg en runde i byen for å finne båt-praktiske gummistøvler. Med mye regnvær savner jeg å være tørr på bena når jeg står ute og styrer. Det var vanskeligere enn først antatt,  og prisene var utenfor vanlig folkeskikk, både i skobutikker, i sportsbutikker og i båtutstyr-butikker. Priser fra 600 til 1000 kroner, og alle høye og med svarte såler som lager svarte striper på hvitt dekk. Til sist stakk jeg innom en Europrisbutikk, og der fant jeg akkurat støvlene jeg manglet... vanlig banale og enkle blå seilerstøvler til 149 kroner! Det var morsomt, syns jeg.

Så var det tid til lang tur med Chilli, og vi gikk til topps på Storåsen, en utsiktsplass over hele Florø og innseilingen, med flere gamle bunkerser og skytestillinger bygget av tyskerne under siste krig. Og da bemannet av 300 soldater. Nå var det satt opp benker der jeg satt og "skuet"  i fred og ro, før vi gikk tilbake til båten.

På veien tilbake til båten fikk jeg telefon. Det var Sofie som ringte og fortalte at hun nå var kommet hjem, og ferdig med sitt første studieår i London. Det var kjekt.

Ombord laget jeg middag, før det ble en kort tur på en pøbb i nærheten, og nå er det kveld og plan for å kaste fortøyninger i morgen.

Nyeste kommentarer