Karlshamn, havnebyen uten gjestehavn.

Inn mot Karlshamn

Inn mot Karlshamn

10.mai. Vi stakk fra Hællevik etter litt proviantering, vinden sto imot fra øst, og vi stampet nordøstover for motor de første timene, før vi dreide nordover rundt odden og Listerlandet, og ut i Pukavik-bukten der vi satte kursen mot Karlshamn på andre siden av denne store bukten. Her i denne, etter navnet antatt litt store havnebyen, ville vi unne oss en skikkelig restaurantkveld i en passende havnekneipe, det var planen. Havneguiden viste gjestehavn sentralt midt i havnekvarteret. Vi gledet oss til endelig en skikkelig bykveld, etter flere på det viset misslykkete gjestehavner.

Vinden kom inn forran-for tvers på styrbord, og vi slokket motor og heiste seil. 

Og så gikk timene i sol og bølger, til vi nærmet oss rundingsbøye for innseiling til Karlshamn. Der  revet vi seil og startet motor. Hadde planlagt å endelig få oss en god middag og litt drikke i havnebyen Karlshamn, og ville legge til i innerhavnen der Havneguiden hadde beskrevet som gjestehavn.

Men også som i Åhus, her var gjestehavnen en vits..bare småbåser for de minste båtene, og ingen alternativ. Vi dro slukøret ut igjen fra denne elendige gjestehavnen i Karlshamn havneby..he-he,

og satte kurs litt sørvest og gikk inn til en nærliggende privat marina der vi lette etter grønt skilt for ledig..da en mann ombord i en allerede fortøyd seilbåt plutselig ropte og peket på båsen ved siden av. Der gikk vi inn, og han tok imot. Hans kamerat eide plassen, men var borte i noen dager, så vi kunne bruke den i natt, sa han. Etterhvert tilbød han oss å sitte på i bilen sin inn til Karlshamn by når han og kona skulle hjem om 10 minutter.

Vi kastet oss rundt, stengte av Tatanka, og ble kjørt i flettny Merce inn til havnekaien i byen. Der fant vi mat og drikk, og fikk sett oss litt rundt...ganske fin by egentlig, bra ordnet og fin bebyggelse med parker og benker. Men gjestehavnen i Karlshamn var her igjen som i Åhus, en besvikelse og en vits.  Kun for lokale småbåter for hyttefolk på korte times-besøk. Tydelig har havnen ingen interesse for båtturister med langturbåter.

Men det skal Karlshamn ha kred for ..byen var en flott og hyggelig by å komme inn i, og med vakkert Torg og koselige gatestrøk og med fine stier og parker i havneområdet. I parkområdet lå også skulptur og monumentet fra Wilhelm Mobergs "Utvandrerne" som skuer ut mot havet utenfor. Karlshamn virket å være en by som man godt kan bruke mer tid i, enn det vi var klar for. Så en annen gang...

Etter byturen her, tok vi bena fatt, og gikk alle snarveier tvers gjennom skog og mark tilbake til marinaen i 3-4 kilometer. Vel ombord, så mørknet himmelen over oss, og etter kort tid startet lyn og torden. Vi satt en stund i cockpiten og skuet på fenomenet, og så kom brått regnet og vi trakk inn i ruffen.

11.mai, og neste morgen var det vått på dekk, men det tørket opp etterhvert. Etter frokost med god kaffe, ble det noe kontorarbeid for skipperen..blant annet skulle betales en alt for stor restskatt, og deretter noe manglende blogging siden vi i noen dager hadde manglet nettforbindelse.

Om en halvtime kaster vi nå loss, og setter kurs østover et stykke...følg med..🙂

Kurs mot Ronneby

i havn ved Eknæs utenfor Ronnebyhamn

i havn ved Eknæs utenfor Ronnebyhamn

11.mai. Litt skuffet etter erfaringen fra Karlshamn, ville det nå være passende etappe  å gå i havn i Havneguidens omtalte marina ved Rønneby..

Først en fin seiltur langs med fine strender og velstelte nykterne små bolighus langs strandsonen. Veldig spesielt var det når plutselig store horder av grågås-trekk kom susende bak oss ofte helt lavt over vannet, og passerte flygende nordøstover forbi. Ofte hørte vi kvekkingen bak oss før de passerte. Tydelig har svært mange av disse sine faste tilholdssteder om sommeren på steder langs Østersjøens kystperler.

Vi tok underveis en lunsjpause i en stille vik, der vi kastet anker og lå på svai i solskinn og stille, mens vi nøt brødmat og nytrukket kaffe i cockpiten til fuglesang.

Etterpå gikk vi videre innaskjærs mot Ronneby. På veien dit prøvde vi en short-cut gjennom en smal fjord  og måtte snu igjen da det begynnte å bli farlig grunnt. Deretter satset vi heller på den trygge seilleden inn mot Ronneby, som vi aldri nådde frem til. Men vi nådde frem til kveldens gjestehavn like ved, som het Eknæs. Den gjestehavnen fant vi..men den lå langt inne i en mudderfjord som åpenbart var alt for grunn for Tatanka sin kjøl på 2 meter. Men under oss var bunnen av bløt sørpe..vi listet oss nesten en hel nautisk mil inn mot gjestehavnen i 1 knop fart, da det ikke var noen alternativer sent på kveld. Dybdemåleren sa at det ikke skulle være mulig, men vi la oss inn i aller ytterste bås på kaien, og fikk en rolig natt med regn.

For øvrig er Eknæs et veldig fint sted med fint parkområde, så vi tok oss en vandretur i nærområdet og så på mange hus med spesielle byggestiler. Marinaen passer tydelig for cabincruisere, men igjen feilaktig omtalt i havneguideen som gjestehavn uten forbehold. Opplyst dybde var helt feil, så hold bare unna Eknæs, hvis du har kjølbåt på mer enn 180 cm.

Og Ronneby så vi aldri..umulig å finne gjestehavn å legge til der, tross at byen i tidligere tider har vært baseby for skipsflåten..og opplyst i bøker å være en fin og trivelig by, men likevel utilgjengelig med seilbåt...Merkelige greier.. 

Karlskrona..super-by..

Reell blind-navigasjon, og gjentatt lyd av tåkelur fra store båter der ute..

Reell blind-navigasjon, og gjentatt lyd av tåkelur fra store båter der ute..

12.mai..Vi stakk ut fra vakre Eknæs, listet oss ut gjennom sørpen og ut i seilleden som leder ut fra Ronneby, og videre med kurs innaskjærs mot Karlskrona som neste havn til kvelden.

Seilleden var heldigvis godt merket med staker rundt de ulike skjær og grunner.  Men i 10-tiden, etter en times tid underveis, kom tåken og den ble stadig tettere, og til sist, og resten av dagen, så fullstendig potte tett og virkelig så tett at vi såvidt skuet baugen på vår egen båt. Absolutt tett tåke, og slett ikke mulig å få noe slags landkjenning på noe tidspunkt, selv om vi etter kartet visste at land og skjær og øyer til tider passerte oss på 10-15 meters avstand. Helt nødvendig å følge godt med på gps-posisjoner og på papirkart som hovednavigasjon..og i små glimt ute i "grøten", skimtet vi de ulike seilmerkene og stakene ettersom vi passerte de ulike på 2-4 meters avstand..

Og inne i tåken hørte vi store båter sendte ut sine tåkesignaler..og rundt oss hørte vi stadig helikopterlyd like nært over oss, men vi så ingenting..en spesiell dag..På kartet ser vi at vi gjennom dagen seiler forbi og gjennom en nydelig skjærgård her, men uten å se et fnugg av den.

Midt imot oss i seilleden rundt 13-tiden, og knapt en time utenfor Karlskrona, dukket et stort krigsskip sigende ut av tåken og passerte tett på vår babord side..det var Kustbevakningen på vei ut..og vi fortsatte inn mot byen, mens det lysnet og solen trengte gjennom tåken.

Ved 14-tiden, den 12.mai seilte Tatanka med Arvid og meg  inn i gjestehavnen i Karlskrona og fant grei plass i nest nærmeste bås, og på kaien ovenfor var et flott servicebygg med både dusjer, badstu og flere WC, og 4 stk Miehle vaskemaskiner og tørretromler til byens havnegjester. Opptur.

Ut fra seilplanen videre, og det at byen her har tog-stasjon med enkel togforbindelse direkte til flyplassen Kastrup, så ble konklusjonen å bli her i marinebyen Karlskrona til Arvid etter plan må dra hjem den 15.mai. Det er også mest praktisk for Runes planlagte påmønstring å vente her. Han  skal i seilplannen være med som neste medseiler og ankommer lørdag 19. mai.

Derfor bestemte Arvid og meg oss for de neste 2-3 dagene å utforske Karlskrona by og omgivelser. Her fikk vi med oss mange severdigheter, blant annet marinemuseet, rundturer på kryss og tvers i byen, systembolaget, ICA, og diverse kneiper med god mat og godt øl å sånn..

Karlskrona er en flott havneby med både gammel og ny bebyggelse og der hele sjøfronten i uvanlig stor grad er blitt tilrettelagt for byens innbyggere med sammenhengende trivelige og hyggelig utformete fotgjenger- og sykkelstier, godt merket, mange steder med midtstripe, der man i ro og mak kan ferdes rundt langs hele sjøfronten i byen. Trygge sykkel- og gangveier langs sjøen med god avstand fra den øvrige biltrafikken. Et særdeles tiltrekkende og inspirerende grep fra kommunen. Et sammenhengende annlegg med både benker og bord, med steder omkranset av busker, og områder med sjøtrapper og tilkomst for av-og påstigning fra småbåter. Det er imponerende å se hvor godt svenske kommuner klarer å tilrettelegge av hyggelige og sammenhengende offentlige gang- og sykkelstier langs  sjøfronten i kystsonen for sin befolkning. 

Som norsk vestlending kan jeg ikke unngå å sammenligne med norsk lovtolkning og puritanske praktisering av tilsvarende offentlig tilkomst til strandsonen i min egen landsdel. Her finner vi intet gjort fra kommuners side for å gi befolkning lengre sammenhengende tilkomst til fots og på sykkel i strandsonen. Og de få som ellers tross andres avslag likevel får bygge noe som helst, så er det stort sett for de private med god økonomi. Og de får i sin praksis dessuten kommune-administrasjonens tillatelse til å utforme sine private bygg og anlegg i standsonen klart med hinder for andres muligheter for enkel tilkomst på stedet. Etter å ha sett hva man klarer å få til av offentlig tilkomst på stier og sykkelveier i bysoner og i landkommuner langs svenske kyster, så kjenner jeg på beundring for den svenske offentlige omtanken for sine gående og syklende. 

 Da Arvid den 15.mai tok toget fra Karlskrona og dro hjem, leide jeg sykkel to dager på rad, og fikk to lange sykkelturer ut i periferien på sykkelveier i solsteiken.. "Berre lækkert".. Det har vært kjekt være på seiltur med Arvid som medseiler fra Ystad til Karlskrona, og våre inntrykk og felles opplevelser har vært mange og gode. Perioden og etappen sammen med Arvid var fra 6. til 15 mai. Takk for turen sammen, Arvid. Det har vært gryslig kjekt å være på tur med deg. Velkommen igjen..

Den 17.mai i Karlskrona var det ellers ingen andre nordmenn å se, så jeg prøvde å være litt kreativ og etter sykkeltur gikk jeg inn på en Thai-restaurant og bestilte sterkeste rett, og så satt jeg og snufset og tårene rant, og slik fikk jeg konstruert meg en slags fornemmelse av 17-mai stemning i Sverige. 🙂

I morgen, den 19.mai ventes Rune med toget fra Kastrup til Karlskrona og skal være medseiler videre en kort ukes tid. Da er seilplanen å sette kurs og turen videre øst og runde Torhamns Udde, og så sette kurs nordover og opp mot Øland og Kalmarsund...følg med..

Nyeste kommentarer

21.06 | 09:07

Hei A, höres ut som om du&dere får enda en interessant seglings sommer! Jeg önsker deg god seglas langs Verdens Vakreste Kyst! SkipOhoi!⛵️

01.05 | 16:26

Interessant å lese om deg og ditt. God tur videre og håper du får godt vær med god bør.

12.01 | 15:08

Skjetten, ikkeskjetten. Bj

12.01 | 15:07

Mange fine bilder! Viktigste kommentar: du er ikke Skjetten! Bjørn