Inn til Kalvåg, og etterpå mot Stad.

Stille nå, men det mørkner der ute ved Stad

Ut fra Florø neste morgen slapp vi fortøyningene på utsiden av flytebryggen og satte beinkurs til Kalvåg....l

lang tid siden vi hadde vært innom der, og siden det var torsdag satset vi på å få en bedre middag med favorittretten raspeballer. Gledet oss heftig til å smake stedets variant på Knutholmen., koste hva det koste ville. En mulig stiv pris skulle iuansett kke stanse oss nå.

Vel to-tre timer senere ankom vi Kalvåg og med ledig kaiplass rett utenfor restauranten, fortøyde vi selvsagt etter formålet vårt der.

Da vi, etter først en lang fottur i fjellene ovenfor, heftig og sulten satte oss til bords på restauranten for å bestille den planlagte middagen, fikk vi opplyst at de ikke hadde raspeballer på menyen lenger!!  Men vi kunne få flere spennende franske middags-retter !  Uhørt !  Akkurat der og da kjente vi på at vi her i dagevis hadde "kjempet" oss frem gjennom regn og bølger til Knutholmen med eneste for øye å spise raspeballer. En gigantisk nedtur, ble det. 

Vi forlot skuffet stedet uten å bestille. Sånn var det blitt på Knutholmen i 2020..jakten på å fisle for de internasjonale turistene hadde fått prioritet foran norsk tradisjonsrett..slett ikke bra utvikling etter min mening. Hva er vel bedre enn en perfekt middag med raspeball til en kald halvliter pils når sulten suger i magen etter mange timer utendørs? Knutholmen burde klages inn til Kulturdepartementet. Knutholmen har for meg for en stund mistet sin tidligere magi.

I stedet laget vi bare middag ombord.

Neste morgen var været fint og vi planla å ta neste kveld i ventehavn på øyen Silda, før vi så ville krysse Stad-havet.

Sol og lett bris førte oss stille og rolig innover fjorden fra Kalvåg og etterhvert passerte vi Skatestaumen og deretter forbi Måløy, og nordover sundet og til sist rundet vi inn i nordhavnen på Silda, der vi forberedte oss for morgendagens etappe over Stad.

Seilturen over Stad, i nordlig retning

Ut fra øyen Silda og retning det uforutsigbare  Cape Stad.

Etter å ha vurdert værmeldingen på Yr lå det an til rimelig godt vær og god vindretning foran oss.

Etter frokost stakk vi ut fra havnen på Silda og satt kurs nordover og etterhvert kurs godt vest for Stadlandet, med plan om å få god retning for seilvind som i starten av etappen kom inn fra nordvest. Men så ble det etterhvert stadig mer krevende med økende sjø og mye stamping. For å få bedre vindvinkel og sjø-vinkel gikk vi lenger vest og ut i havet. Ville oppnå bedre retning på på nordvestlig og rotete sjø og vind. Og så endret vindretningen forskjellig fra Yr og dreide over på vest og styrken og bølgene vokste langt utover det som Yr hadde påstått. Det ble helbom, og overfarten ble helt anderledes enn jeg ( skipperen) hadde vurdert..Generaltabbe av et sjømannskap! Og vinden økte og bølgene vokste til store som hus som i ett kom veltende innover fra aktenfor tvers.

Krise ombord

Været ble så heftig at Unni snart ble dausjuk og satt helt ut av spill. Og om ikke det var nok så helt plutselig og midt i uværet, klatret den "dausjuke"   helt uventet for skipperen ut av cockpiten og klorte seg ned på rekken på styrbord side for å måtte spy der, !!! ... i stedet for å bruke pøsen/bøtten som sto klar på dørken i cockpiten til formålet.

Skipper ble akutt vettskremt over dette og kunne heller ikke slippe roret og hjelpe, men svarte desperat med et raseriannfall og kjeftet og bannet og ropte til henne at hun øyeblikkelig måtte komme seg opp i cockpiten igjen, for dette var bare helt livsfarlig.  Unni så ikke ut til å makte å bry seg, og jeg kunne heller ikke gjøre annet enn å på beste måten endre kursen og styre båten opp mot vind og bølger på tryggeste måte for den spyende.

Fullstendig toskeskap og bare flaks at Unni ikke tippet over rekken og ut i havet uten at skipper hadde noen sjanse til å bistå og gripe fast i mannskapet.. Og skulle situasjonen blitt slik at det hadde blitt "mann over bord", så hadde det vært umulig der og da å få plukket opp fra sjøen i dette ville vær og sjø. Scenariet var at da ville det med sannsynlighet tross flytemidler  medført stor fare for tap av liv før en hjelp hadde nådd frem via Mayday på VHF. En skremmende opplevelse som med tydelighet viser hvor urasjonell noen sjøsyke brått kan bli ved sjøsjuke.  Og en skikkelig påminner til meg og andre på sjøen om å alltid klargjøre for en skikkelig sikring ved lengre havstrekninger selv om værmelding kan opplyse om fredelig vær.

Skipperen hadde i denne situasjonen nok med å kontre på bølger, og styre i forhold til sjøen som kom inn vekselvis enten forenfor eller aktenfor tvers og ellers bare holde fast i ratt og bøyler...Skipper alene hadde ingen mulighet til å sllppe roret og trimme, justere eller redusere på seil, det gjaldt bare å styre og holde det gående nordover i flere timer..

Refleksjon

Med så mange personlige feilvurderinger gjort av meg som skipper i forkant, så ble det en nyttig lærepenge som minner en sjøfarende om at det i noen tilfeller kan være lurt å anta at vær på utsatte steder blir verre enn det man umiddelbart kan tro.

Sikkerhetsliner  og seler burde vært klargjort og flere forhold rundt værvurdering bør forberedes mer enn det jeg hadde gjort denne gangen. Vet jo dette, og pleier til vanlig ellers å sjekke flere hav- og værprognoser og klargjøre og forberede mannskap og båt godt før timelange overfarter på utsatte steder.  Jeg ble plutselig lurt av godværet over flere dager og vindstyrke og vindretning fra dagen før. Ble igjen minnet om at det ikke er nok å sjekke på Yr og ta dem alene for "god fisk".  Krisen var like i nærheten denne gangen, uten at dette enda mer skal utdypes..vi kom oss tross alt forbi Stad og fikk endelig rundet nordligste nes på Stad.. puuhh...

Den sjøsjuke  

I ettertid ser Unni hvor sprøtt og farlig hun handlet som sjøsyk, Men der og da var eneste tanken hennes at hun ikke ville spy i pøsen fordi hun trodde at hun da måtte hold bøtten med spy i hendene i flere timer etterpå.  Og tanken orket hun ikke og det fikk henne til å prøve å spy over rekken. Hun vurderte ikke faren, men bare konstanterte at hun måtte spy ut av båten uansett, koste hva det ville koste. Hun var i øyeblikket ikke opptatt av sikkerhet, og det var helt uvesentlig om muligheten for konsekvensen, forteller hun i ettertid.

Noen timer etter å ha hvilt seg i roligere farvann og senere ved kai i Ullsteinvik ser hun galskapen og har beklaget det. 

I le og ly

Kaos ombord etter overfarten nordover forbi Cape Stad

Her har vi nettopp slitt oss over Stad 

Nåvel, vel innenfor, og skjermet fra bølgene av øyer, satte vi først kurs inn til havn i Kvamsøy, men gjestehavnen der var ikke lenger den samme som da vi første gang var der da vi gikk over Stad for mange år siden. Vi rundet bare ut igjen da kaien var privatisert og besatt. Fortsatte i stedet øst og innover Rovdefjorden. Og etter flere ziksak-passasjer rundt skjær og staker, og under Dragsundbroen på 20 meter, så kom vi i 18-tiden for første gang i havn i Ulsteinvik nordre gjestehavn..Fikk ledig longsideplass ved fin betongkai i havnebassenget, og hentet nøkkel til servicehuset på Shellstasjonen.

Så løp vi opp i byen og hentet Thai take-away mat  i siste øyeblikk før de stengte kl 19...puhh..og så hadde vi et herlig måltid ombord, med god vin....Da kjente vi at vi var slitne etter en l-a-a-a-ng og strabasiøs dag fra Silda kl 07.30... Om natten hørte vi at regnet bøttet ned, men båten lå i alle fall stille og godt fortøyd ved kai, så det ble en god søvn..

Neste morgen sluttet regnet, vi leverte nøkkel på Shell, fylte opp aktre vanntanken før vi dro, og så kastet vi loss fra Ulsteinvik, med kurs mot Ålesund der vi gikk til kai hos Hallgeir og Marit på Ålesunds nabo-øy Sula.

Her har vi nå fått god service i flere dager, og i morgen går turen vår videre.

Øyriket på Møre

Nå er ekspedisjonen videre å utforske og besøke nordøyene utenfor Ålesund, som planlagt. En viktig del av greien med seilturen er generelt å få fotturer til fjells på øyer og over vidder og besøke små bygder og fiskevær med severdige bebyggelser og steder...

I år skal vi blant annet ta tur til Haramsøya..før den blir skadet av voldsomme naturinngrep påavtalte og mer passende proporsjoner..

Venner i farvannet 

I løpet av dagen i dag fikk vi telefon fra Ruth og Jørn som fortalte at de nå lå på øyen Silda, og at de vil prøve seg på overfart over Stad i morgen 🙂 . Det håper vi går greit for dem, og da treffes vi forhåpentligvis i løpet av morgendagen. Avtaler en passende treff-havn når vi vet om de har kommet over... Spennende dag i morgen...Vi sa ingenting om vær opplevelse over Stad tidligere., og værprognosen er perfekt for overfartenderes. Ingen grunn til å starte mer uro for dem.

Venne-treff på nordsiden av Cape Stad

Utsikt på vakre Alnes , sett fra fjellet ovenfor. Vi er på Godøy.

Så lenge det fortsatt drar ut med bygging av Stad-tunnellen og dagens Høyre-regjering ikke klarer å få til å startet utbyggingen og få gjennomført tunnellbygging for båttrafikk gjennom fjellet øst for tettstedet Selje, så vil det enda i flere kommende år fortsatt oppleves som litt spesielt og ekstra eksotisk og hyggelig å møte venner i seilbåt fra Bergen på nordsiden av Stadlandet...Ikke minst fordi den ytre passasjen blir en ekstra krevende utfordring som mange båtfolk med familier fortsatt vegrer seg for å ta.  Og når noen fritidsbåter likevel på tross av vær-utfordringene gjennomfører seilasen over Stad, blir det liksom ekstra kjekt når man så likevel klarer å møtes her på nordsiden av Stad..

Og slik ble det også da Ruth og Jørn en dag i havblikk og skinnende sol, gled inn på havnen i Alnes på Godøy med HR-båten sin, der vi allerede lå og ventet på dem som avtalt.

Etter fortøyning av Isis longside utenpå Tatanka som følge av plutselig plassmangel ved flytekaien, ble et hyggelig gjensyn behørig feiret med litt anker-skåling ombord i cockpiten deres..

Etterpå fikk vi alle en solid gåtur rundt hele halvøyen, ut til fyret og rundt det kjente billedgalleriet der og videre ut over stranden og svabergene, før vi returnerte til båten med en god sult som meldte sin ankomst.  Det ble en trivelig kveld i cockpit ombord hos dem, med god mat og passende tilbehør.

Neste formiddag ble det fjelltur til fjellet og toppen ovenfor Alnes, og Jørn måtte driste seg ut på stedets "Trolltunge", en klippestein som fra naturens side hang ut over stupet som gikk 400 meter rett ned. Det var ikke morro..🙃, men det gikk bra.

Vel nede i båten etter fjellturen, dro vi ut fra havnen på Alnes for denne gangen, og satte kursen rett inn til Ålesund by, der vi begge båtene gikk inn i Brosundet i byen og fylte dieseltankene. Og så bar det rett ut igjen, og vi fortsatte kursen nordover til vi kom ut i Vigra-fjorden der begge båtene heiste seil på kurs mot avtalt havn i Lausund på Lepsøya....Men så viste det seg at et nytt pågående bro-prosjekt hadde stengt av hele innseilingen til havnen i Lausund. Dermed måtte vi legge kursen til mer østlig retning og finne en annen led for videre ferd..Vi endte med å utelate havn på Lepsøya og i stedet finne frem til gjestehavn på Haramsøy...Her, inn bak en molo med trang innseiling og så brått 90 grader styrbord....og der fant vi en super liten gjestehavn med god kaiplass i Haramsøy småbåthavn..og med alle fasiliteter bak åpne og gjestfrie dører i havnehuset like ovenfor..

Med begge båtene vel fortøyd, gikk Jørn til siesta mens resten tok en rusletur til butikken 10 minutter  ovenfor havnen. Fikk kjøpt litt proviant, og deretter ble det fellesmiddag ved utebordet oppe på kaien... og det smakte sååå godt...Og akkurat ferdig med å spise, så kom dagens regnbyge, og vi måtte rydde bordet i høy fart, og søke ly ombord i Tatanka, der vi fikk perfekt dessert med dramatisk og lynende god yoghurt fra Ostegården, (den må være fra Ostegården!) og her dekket med kjempegode ferske jordbær fra butikken ovenfor.. Mmmmmm...Skremmende godt var det!..  ("Prøv litt da vel ?")

Etter en liten snakk og enighet om morgendagens mål og havn, ble det forholdsvis tidlig kveld. Det var merkbart at dagen hadde hatt mye innhold, med innslag av både lang fjelltur, seiltur i sol og varme, god mat og vin..og fortreffelig dessert...og nå var det tid for ro og hvile.

Nyeste kommentarer