Sveriges østligste hjørne i sør, Torshamns Udde

Ankerpils i Kalmar

Planen er etter Karlskrona, å gå inn til Sandhamn, en snau time etter at ytterste og østligste siste svenske hjørne er rundet.

Herfra og videre skal det i all hovedsak seiles videre ganske så rett nordover de neste 14 dagene.  

Den 19. mai, og kort tid etter at Rune hadde ankommet togstasjonen i Karlskrona og kommet  direkte ombord og mønstret på Tatanka, ble vi enig om å kaste loss straks, og komme oss ut av havnen da været var strålende tross sent på dag.

Jeg var etterhvert blitt lei av Karlskrona etter mange dagers venteopphold, og var utålmodig etter å komme videre. Og Rune hadde generøst forståelse for mitt behov, og aksepterte å ikke få sett seg om i byen tross nettopp ankommet. Litt dårlig gjort overfor Rune, men det hender en sjelden gang at skipperen må ta tunge beslutninger, på bakgrunn av en helhet i ekspedisjonen og prosjektet.

Så dermed kastet vi snart loss og stakk ut fra havnen i Karlskrona, med mål om senere samme kveld å nå inn til havn for kvelden lenger nord i Sandshamn.

Men først måtte vi runde siste og østligste hjørnet av fastlands-Sverige. Ytterste spissen her, Torshamn Udde, måtte vi passere langt utenfor fastlandet, på grunn av mange synlige mindre og større kampesteiner i sjøen  etter siste istiden, der de lå i et svært langgrunt område.

Men vi studerte siste nes og landskapet innenfor gjennom kikkerter, og så et høyt hvitt tårn og en mulig stor bondegård gjennom kikkert. Og langt ute i havet fra øst, kom Stena Line fergen fra Tallin inn mot oss i god fart. Den var nok på vei inn til Karlskrona der vi kom fra. 

Senere på kvelden, rundt  21-tiden på lørdagskvelden, gikk vi i havn og la til ved kai i Sandshamn.  Deretter tok vi en fottur i området for å sjekke ut fasilitetene der.  Vertshuset "Sail Inn" var fullt av lokale folk som hadde satt der for lenge, så vi gikk ombord igjen og tok skumringstimen i cockpiten til et par kalde pils, før vi tok kvelden.

Neste formiddag den 20.mai  tok vi løs fortøyningene i Sandshamn og stakk til sjøss igjen og fortsatte nå nordover. Samme dag, altså søndagen,  allerede ved 16-tiden, satte vi kurs inn til fastlands-byen Kristianopel som var målet for dagens etappe. På veien inn til havn i den merkete seilleden, møtte vi et ganske sjabby seil-selskap i en seilbåt som så ut som den såvidt kunne flyte. Mannskapet så ganske rufsete ut, og fartøyet ga ikke et betryggende inntrykk av sjømannskap akkurat. (se bildet øverst her). Mye uvant å se av rare farkoster som kan ferdes på sjøen. 

Vel i havn fant vi oss havnet midt oppe i en pågående utendørs veteranbil-utstilling. Vi gikk rundt og så mange glemte kjøretøy i full vigør stilt opp på kaien ovenfor havnen. Med kamera fikk vi selvsagt tatt noen bilder, før vi gikk videre tur rundt i Kristianopel.

Byen var omgitt av en svært lang borgmur på flere kilometer som gikk rundt byen. Oppe på den muren gikk vi rundt hele byen Kristianopel. Byen og borgmuren har sin egen historie og var i sin tid den ytterste og nordøstligste grensebyen for det danske rike som den gang strakk seg langt opp i Sør-Sverige og hertil. Borgen rundt byen beskytte danske herredømme mot forsøk på svenske angrep. 

Kristianopel var ellers ikke en særlig livlig by, Nok mest en liten sommerby med ellers et fåtall fastboende og ellers bare en havnekro der vi fikk oss en velfortjent middag og en pils, før Rune og meg roet ned i cockpiten til en avsluttende kveldspils. Fortsatt oppholdsvær, god temperatur og klar himmel.

Mandag 21.mai sa vi oss fornøyd med Kristianopel, og satte kurs nordøst og tvers over Kalmarsund og tok peiling mot øyen Øland og på den sydligste havnebyen Grønhøgen. Vel fortøyd i havn der, handlet vi først matvarer, og så leide oss sykler. 

Og så tok Rune og meg oss en flere timers laaang sykkeltur til helt sør og ytterst på sydspissen av Øland. Vi syklet utover landeveien, forbi en vannvittig lang mur som lå tvers på veien vi syklet. Den var merket "Kongens mur".  Vi syklet videre gjennom et skogsområde som tilhørte Kungsgården, og der flokker med hjortedyr eller antilope-aktige dyr gresset. Rune fikk god uttelling på sitt gode kamera. Vi passerte flere ruiner etter gamle kirker og bosetninger underveis på sykkelturen. Helt på sydspissen i det åpne landskapet der, var et eldorado for ornitologer , og vi snakket med flere turister der som spaserte rundt med kikkert og diskuterte fugleadferd. På sydspissen står et gammelt og høyt fyr med navnet "Långe Jan". (Se foto-oversikten)

Neste dag, den 22.mai dro vi ut fra Øland og Grønhøgen, satte seil og nordlig kurs og seilte nordover gjennom halve Kalmarsund og fikk etterhvert utover dagen øye på Ølandsbroen forut.  Og rundt klokken 16 samme dag, startet navigasjonen for innseilingen inn til byen Kalmar. Innseilingen til byen fra sør var like før broen som går fra Kalmar og over sundet til Øland.

Vinden var stilnet, sjøen var nå blikk stille, og litt overskyet himmel. Klokken litt over 16 var vi fortøyd i indre havn i Kalmar by. En god dag på sjøen, og fremme i en god havn.

Runes  par briller forsvant i sjøen ved ilandstigning da vi lå med baugen mot kai, og med akterfeste i bøye. Denne resten av tirsdagen vandret vi rundt og gjorde oss kjent i byen, og smakte leskende øl på noen pøbber.

Og neste dag tok vi bussen fra Kalmar og til Borgholm som er havneby på den nordvestlige delen av Øland. Der leide vi bil, og kjørte videre helt nord på Øland, der vi parkerte. Og fra parkeringsplassen gikk vi til fots til helt ytterst på den nordligste spissen av Øland. Der sto også et høyt gammelt fyr, og dette fyret med det kreative navnet " Långe Erik". (Långe Jan, het fyret på sørspissen av Øland)

Deretter satte vi bil-nesen i retning tilbake til Borgholm og avleverte leiebilen, før vi tok bussen tilbake til Kalmar og ombord i båten i Kalmars havn. En super dag, denne hele dagen på landjorden.

Da det ikke var mulig å finne enkel reisevei med tog til flyplass for Rune fra et annet passende sted lenger nord, så ble det enklest løsning at Rune tok sin avreise med direktetog fra Kalmar til Kastrup. Så Kalmar ble derfor endestoppet for Runes seiltur for denne gangen. Noe kort ble det jo, men likevel en god tur med timer med fine og trivelige hendelser..og godt vær. Det teller jo.. Så takk for turen Rune, og velkommen igjen.

For deg som savner foto..teknikken og sporadisk nett-utfall gjør at bildene dessverre må bli  lagt inn i ettertid senere, men bilder er tatt fortløpende.

Solo-seiltid

Motstrøm i Kalmarsund

Rune dro fra Kalmar med tog den 24.mai. Min neste avtalte medseiler, Lars, hadde som følge av noen ekstra nødvendige arbeidsoppgave på hjemmefronten, varslet en ukes forsinkelse før sin ankomst. Jeg var lei av Kalmar, og bestemte meg for å fortsette seilturen nordover langs østkysten istedet for å bare gå og vente en uke ekstra i Kalmar.

Klokken 07 om morgn den 25.mai løsnet jeg fortøyning i Kalmar havn og dro ut fra Kalmar..det var da rolig og stille sjø i havnen. Like utenfor havnen satte jeg kurs nordover i den merkete seilleden med  retning under Øresundsbroen. Møtte straks uvanlig og kjempesterk 4 knops motstrøm, som førte til spesiel liten fremdrift tross god motoromdreining. Med 1 knop fart fremover tok det håpløst lang tid å nå opp i høyde og under broen og fortsette nordover seilleden, mens bølgehøyden økte på og rett imot. Etter 6 timer kamp motgradvis minkende motstrøm men økende bølgehøyde midt imot, fant jeg tiden inne til å gjøre en endring i kursvalget og bestemte meg for å finne ro for kvelden i østlig retning og gå inn til Øland igjen og søke le og havn i Borgholm der Rune og jeg hadde vært to dager tidligere, da med buss.

Fant en passende kai i en litt mindre gjestehavn i ytre del av havnebassenget. Det var et klokt valg, med uvanlig billig havneavgift og svært gode dusj- og wc-tilbud. Fikk en bedre kjennskap til byen gjennom en grundig gåtur rundt i byens sentrale strøk. Inntok en selvlaget bedre middag og vin i kveldssol i cockpiten før det ble kveld.

26.mai formiddag forlot jeg Borgholm og Øland for denne gang, og litt utenfor utseilingsleden satte jeg ny kurs videre nordover i øsende regnvær og full regntøy-mundur. 

I 16-tiden samme dag, den 26.mai, gikk jeg inn til Oscarshamn og fant kaiplass longside foran en 52 fots engelsk Oyster seilbåt med hyggelig mannskap ombord. De spanderte en ankerpils da jeg var vel fortøyd. Etterpå gikk jeg opp i byen og fikk nærmere kjennskap til hva den kunne tilby. En veldig koselig hvneby med mange bratte brosteinslagte  og svingete gater, blanding av ny og gammel bebyggelse. Fant frem til en fotballpøbb der jeg senere på kvelden fulgte med på VM i fotball sammen med andre småpussa fotball-entusiaster med høyt humør. Hyggelig kveld. Neste dag ble jeg liggende ved kai og samle ny energi for neste etappe. Oscarshamn kan anbefales, og har et velorgansiert gjestehavn-område for båtfolket på tur.

Mandag 28.mai forlot jeg Oscarshamn allerede ved 08-tiden og da klokken passerte mellom 11 og 12, seilte jeg langs Simpevarp Kjernekraftverk, kystens atomkraftverk. Jeg kjente da på sterkt ubehag over kraftverkets eksistens, og la kursen forbi stedet ekstra langt ute i havet, for liksom å slippe unna ubehaget, som egentlig bare var av psykisk slag. Et, sett gjennom kikkert, vakkert landskap, men "guffent" område, på grunn av dets beliggenhet. Jeg "hastet" forbi her. 

En time senere kom jeg inn i den virkelig vakre svenske skjærgården som alt seilende båtfolk virkelig må sørge for å få med seg en gang. Herfra og nordover er det et uvanlig flott kystlandskap med lange svaberg, rødlige og mer gyldne små-øyer og behagelige viker med fin vegetasjon og sandbunn. Seilruten ble lagt inn mellom holmer og skjær..alle steder var helt uvanlig forskjellig fra det jeg tidligere hadde passert. Til kvelden  den 29.mai, fant jeg en bøye i en stille vik som jeg gjorde fast i for natten. Og neste dag fortsatte jeg min seiltur videre gjennom samme landskap,  inn og ut mellom lave øyer med småskog. 

Ved 14-tiden gikk jeg inn til den nedlagte los-stasjonen på øyen Idø, der det var fine kaier å legge til og jeg var eneste båt der, og solskinnet varmet og ikke et vindpust.Like ovenfor kaien, litt oppe i høyden, lå en havnekro med flott utsikt, men den var ikke åpnet for sesongen enda.

Tok meg  en rundtur rundt på øyen på fine stier gjennom skogen og opp på toppen, før jeg gikk ned til noen svaberg der jeg i laang tid satt og nøt stillhet og sol, og ruslet i vannkanten. På baksiden av øyen lå flere gamle tomme boliger nesten et lite fiskevær, som tydelig ble brukt til sommerboliger for svenske feriefolk.

Da jeg etter flere timer utflukt rundt på Idø kom tilbake til båten,  hadde flere båterkommet inn i havn og  lagt seg til kai foran og bak. Like foran Tatanka var det kommet en større seil-katamaran til kai. Jeg tok natten her, før jeg grytidlig neste morgen, den 30.mai, kastet loss og fortsatte min seilferd nordover langs den svenske østkysten.  Allerede klokken 10 på formiddagen 30.mai, var jeg fortøyd i en flott gjestehavn i byen Væstervik. Helt blikkstille og i sol og varme. Her skal jeg bli liggende til Lars kommer ombord den 1.juni.

Folkens, det må jeg si..Væstervik var og var for meg en imponerende flott by. Vel verd et besøk, så få den med deg, hvis du noen gang får sjansen.    Kommunen har gjort en formiddabel jobb her og utformet byen og spesielt sjøfronten i hele havneområdet på en uvanlig og gjennomført vakker og tiltalende måte, blant annet med gangveier og sykkelstier ytters langs med havnebassenget, og sammenhengende, og i behagelig avstand fra biltrafikken. Her er tydelig mennesker prioritert foran hus og biler langs hele sjøfronten. Her var nydelig å gå og søke tid til rekreasjon i hverdag og fritid for byens befolkning og besøkende. Så kjekt å se og oppleve en slik inspirerende by-organisering. Du kan selv se nærmere på noe av anleggets detaljer her på www.vastervik.se/slottsholmen. Promenaden i området er av nyere dato og anlegget var blitt bygget av Skanska, på bestilling av Væstervik kommune. 

Nyeste kommentarer