En kort orientering om bakgrunnen for å etablere denne bloggen.  

Hensikten er i hovedsak å kunne beskrive fremtidige tur-forberedelser, opplevelser og inntrykk fra turer med seilbåten  S/Y Tatanka. Og for at familien, mine barn, jeg selv, venner og andre kjente og ukjente leser, senere også i ettertid kan gå tilbake og finne noen erfaringer, kan minnes om turer, huske og lese om oplevelser, inntrykk og hendelser som vi har opplevd et sted og en gang.

Kanskje kan noe av det du leser bli til en inspirasjon, og være en del av din forberedelse til egne turer i fremtiden.

Til mine egne forberedelser for seilturer, har jeg selv hatt glede og nytte av å lese om seilturer som andre har hatt. Så bare "bli hektet"....🙂

Om Seilbåten

Kort fortalt er S/Y Tatanka en 40 fot havseiler av merket Bavaria, med modellbetegnelsen Ocean. Den ble bygget i året 2003 i Tyskland. Det var siste året akkurat denne modellen med centercockpit fra Bavaria ble produsert. Det ble lagt for mye kvalitet i denne båtmodellen, og den ble for dyr å produsere i forhold til salgsprisen og gevinsten. 

Tross at den til da var blitt produsert i ganske stort opplag og solgte jevnt, så uteble likevel den planlagte og ønskete successen.

Derfor ble modellen bare avviklet av forretningsmessige grunner.  Kanskje litt sånn "Hvorfor fortsette å produsere Volkswagen Karmann Ghia, når billigere modeller av andre merker kan kjøpes. Og dessuten har stadig flere kjøpere bedre økonomi, og vil da heller kjøpe noe mer synlig eksklusivt.

Modellen ble tegnet av Bruce Farr for Bavaria med en ambisjon om å etterligne, og kanskje "stjele" og konkurrere mot dagens seilbåt-ideal for turbåt, som hovedsaklig er svenske Orust-seilbåter og kanskje mest den tilsvarende båtmodellen fra svenske Hallberg og Rassy.

På noen områder, feks plass, volum, overgår denne Ocean-modellen flere enkelte detaljer på tilsvarende størrelse fra HR,....... og på andre områder er den jevngod... Og på noen få, men for HR-kjøpere mer betydningsfulle og comfort-messige områder (som ikke nevnes her), så rekker ikke Ocean-modellen helt opp til den mer berømte HR-kvalitet.

Så, hvis båtkjøpere har godt med penger, så vil båtvalget i denne kategorien naturlig ofte falle ned på en Orust-/HR-båt.

Men både kostnadsmessig og bruksmessig for øvrig, så er en båt som denne Ocean-modellen,  S/Y Tatanka, et klart beste valg. Da får man en Farr- konstruert og velbygget seilbåt med tysk  industriell effektivitet, og velprøvd  bevist over mange år rundt i hele seil-verden.

Ofte handler et sammenlignende utfall mellom båter mest om hvordan skipper og mannskap samarbeider, steller og håndterer redskapen. 

Bavaria Ocean, og denne årsmodellen, er bygget med typisk tysk grundighet og presisjon, og med en imponerende gjennomtenkt kvalitet. Denne 2003-årsmodellen har fortsatt interiør og innredning med mye bruk av heltre, som effektivt og presist er utskåret med data-styrt tysk robot-teknologi, og i stort volum for å kunne holde prisen nede.  (Dette er lest fra historikk om denne produsenten, og andre båtprodusenter.)

Båttypen fra Bavaria-verftet er produsert i et relativt stort volum, og har gjennom mange år blitt grundig utprøvd over hele verden og har i mange år vist at disse båtene er solid og sikkert bygget og holder trygt mål på alle verdens hav. En typisk kategori A - båt bygget etter internasjonal CE-standard.

Forskjellig fra andre Bavaria-modeller, er denne Ocean-modellen konstruert med center-cockpit, og har da et bredere, høyere og tryggere akterdekk, og ekstra god plass i cabinen under dekk her.  Her ligger man godt i en bred dobbelkøy, har blant annet benkeplasser og høyskap til klær på begge sider av køyen.  Fra denne aktercabinen er det to passasjer ut til salongen, enten på styrbord side gjennom bad og dusjrom, eller på babord side, gjennom et langsgående pantry, der man kan støtte ryggen mot veggen til stort motorrom mens man kokkelerer i skrått vær..

S/Y Tatanka er seilmessig utstyrt både med rullegenoa og rullestorseil. Med dette oppsett er båten også enklere å seile alene.

Under dekk i ruffen, er det som nevnt salong med sitte-sofa på begge sider. Med god bord-og spiseplass til 5-6 stykker.  I bak-kant i salongen, på babord side, er et langsgående pentry. På styrbord side er navigasjonsplass med kartbord vendt forover, VHF-stasjon, radarskjerm og kontrollpanel.

En dør inn mot akter på samme styrbord side skjuler et baderom med dusj, vask, og manuelt pumpe-toalett. Helt forut i forpiggen, foran salongen, er dør til en egen cabin med dobbelkøye, takluke og god skapplass på begge sider. Helt akter i båten er dør inn til en i en uvanlig romslig aktercabin med en stor dobbelkøye, også her med takluke og god skapplass. Dette er "Captains cabin" !   

I salongen ombord kan for øvrig sofaene eller sittebenkene på hver bord-side dessuten nyttes som to enkle køyer i kortere perioder når det trengs. 

Teknisk har båten mye ekstrautstyr, blykjøl, seildrev med foldepropell, ny Sleipner (2015) baugthruster, ankervinsj og en kraftig dieselmotor D2-55 fra Volvo Penta.

Det vesentligste av navigasjons- og sikkerhetsutstyr, brann- og kullos-alarmer, brannslokkingstepper og apparater, VHF, radar, EPIRB nødpeilesender og annet utstyr er på plass.

På pushpit på hekken henger kran for påhengsmotor, redningsbøye, godkjent Dan-bouy med flaggstang, og en automatisk oppblåsbar redningsflåte. I tillegg har vi på tur med en Zodiac gummibåt og påhengsmotor. Dette er ofte praktisk å ha, når vi for eksempel ligger på svai i uthavner. Og mye annet sikkerhetsutstyr som klatreseler, sikkerhetsbånd, ankerbånd, ankerkule og drivanker, samt reserveanker.

Tanker med 300 liter ferskvann og 230 liter diesel er bra for langturer, og solcellepanel til noe strøm-påfylling og 480 Ah batteri-bank til forbruk, gir muligheter i naturhavner og lengre seil-økter uten motordrift for lading.

En liten personlig miljø-vinklet refleksjon om båtliv

..med et lite, men stort hjertesukk :

Generelt er fritids-seilbåter tross sin størrelse vesentlig mindre forurensende og langt mere miljøvennlig enn mange mindre og hurtiggående motorbåter, og ikke minst er de mindre støyende og mer miljøvennlig enn de store cabincruisere av tilsvarende lengde som seilbåter.

Om seilbåter oftest holder lavere fart enn disse andre på sjøen, så er dette for de fleste andre på sjøen bare trivelig. Og dessuten ikke minst, med dagens båttrafikk, sikkerhet- og klimasituasjon så er spesielt eksos-forurensning og stor fart sentralt og et betenkelige moment på sjøen.

Jeg ser frem til dagen da havneavgiften og prisen på fritidsbåtplasser i alle gjestehavner og i marinaer blir angitt og fastsatt etter hestekrefter og motor-størrelse. 

På det viset en rimelig kostnad for omgivelsens ubehag, støy- og forurensningomfang. På den måten blir det båter med store forurensende motorer som rimelig betaler mest havneavgift.

Langt heller det, enn som i dag, en havneavgift og pris satt etter en utdatert og umoderne avgiftsberegning, foreløpig idag utmålt ensidig etter båtens lengde og fot-størrelsen. Altså, etter den plassen den opptar ved kai og ikke etter belastningen på natur og miljø. 

En avgifts-dreining som nevnt ovenfor, på samme vis som innenfor samferdsel og el-bil sektoren, hadde både stimulert, fremmet omsetning, og salg av lavutslipp-båter. D

et hadde ført til aktivt redusert forurensning av fosilt brensel i fritidsbåt-flåten. For øvrig mindre drukningsulykker, kollisjonsfare, ubehag og støy i kystsonen. En slik omlegging av avgift ville gitt vesentlig økonomisk besparelse for dem som med sin bruk av seilbåt, viser vilje til aktivt miljøhensyn og vern.

🙂

 Tenk på det, kjære naturvenner ! 

TATANKA.. og bakgrunnen for  navnet på seilbåten.

Da flere har spurt, skal jeg gi litt bakgrunn for navnevalget.

Da jeg overtok båten ved eierskiftet, måtte båtens VHF-radio registreres på meg som ny eier og da med nytt mmsi-nummer på radio-stasjonen. Og da måtte VHF-radioen også ha nytt kallenavn. Da ble den gitt navnet  " Tatanka". 

Båten fikk dette navnet  "Tatanka", dels med tanke på å være  en stille historisk påminnelse, og  en symbolsk støtte til et urfolk (her sioux-indianerne i USA) som en gang levde tett på og i pakt med naturen. Som alle utfolk  var dette et naturfolk som levde i stor overenstemmelse og i samhandling med naturens krefter og rytmer.

Et urfolk som etterhvert ble "skviset" og tråkket på av "innvandrere" / hvite folk og tilhengere som mer ensidig prøvde å ta kontroll over naturen og i hovedsak mest utnytte naturen. Disse "inntrengerne"  var i stor grad på hensynsløs og kynisk jakt etter egne materielle gevinster.

Navnevalget TATANKA er dels ment å være min måte å uttrykke en respekt og heder til en av dette urfolkets store åndelige ledere og høvding. En person som historisk er mest kjent for navnet Sitting Bull.  Men på Iakota-dialekt (sioux-språket) er den første delen av navnet hans, Tatanka...   Dessuten er Tatanka på Iakota-dialekt samtidig også betegnelsen på bisonbøffelen. Bøffelen som den gang var dette urfolkets sitt viktige eksistens-grunnlag.

For å koble dette navnet videre opp til nåtid, så er tanken her, at det heller ikke er så urett å hevde at seilbåten S/Y Tatanka  underveis på tur også er en vesentlig del av livsgrunnlaget for mannskapet i turperioden...

Og det er og helt i rett ånd at seilbåten Tatanka med sitt mannskap nødvendigvis er avhengig av å samhandle og samarbeide med naturens krefter og dens fasinerende uttrykk og luner. Et viktig prinsipp.

Dessuten er også båten Tatanka et viktig og sentralt fokus for meg under en stor del av hele året, både liggende i havn, og på helt korte turer, så vel som på de lange turene.

Litt humoristisk sett så gir også navnet Tatanka en ekstra mening,ved at man også kan se at en stor del av mannskapets og deltakernes aktivitet ombord under fart ikke sjeldent er ...

"å sitte"..   🙂(Sitting Bull).

Båtens skips-hund

I dag, som fast mannskap i året 2015, er foruten meg som skipper også han-hunden, Chilli. Chilli er en ekte svensk/norsk foxterrier på vel 6 år.   

Han har flere roller...rollen både som turselskap, tyverialarm og er en motivasjonsfaktor til å foreta daglig strandhogg med innlagte turer i skog og mark.. Som mannskapstype er han en sta og egenrådig Foxterrier, og han er en passe stor hund for aktivt båtliv. Men han er dessverre veldig interessert i å stikke av i alle nye havner. Og hvis han får en sjanse, så er han lite villig til å komme tilbake før han selv vil.

Chilli er ellers en positiv hund og til daglig relativt lydig innenfor rekkevidden, men når han ser sin mulighet, er han ekspert til å ignorere sin eier. Derfor må han ved havneanløp og når det skal kastes loss ved avreise såvel som på landturer alltid holdes i bånd. Upraktisk, men greit nok.

Om denne seil-bloggen

Teksten i bloggen fremover vil videre bli utviklet og redigert etterhvert som jeg får mere trening med det å skrive Blogg. Dette med blogging skal bare være mest for morro skyld, men jeg vil også prøve å holde et passende saklighetsnivå.

Dette er ment som en liten innføring til din deltakelse på turen, eller som leser. Og som en foreløpig oppstart-tekst.

Det er mange bekjente  av meg som allerede har vært ombord eller som har vært med på turer i Tatanka, både som medseiler og mannskap. Etter hvert vil mange tidligere og senere nytt mannskap og nye medseilernavn bli lagt til med bilder og tekst etterhvert.

Nyeste kommentarer