DEL 6. SE-NV. Tilbake ombord.. Nå på "svensk jord".

Skjulte perler i Strømstad

8.juni..Har fortøyd Tatanka i Strømstad og nå vært på en hjemtur en liten uke, og er nå tilbake i Strømstad..endelig ombord igjen..lltt tidlig på kvelden..Unni er med og på plass ombord og klar for ferie..så gikk vi på en lokal kneipe, spiste middag og fikk oss litt ankerpils og noe ankervin, for vi ruslet tilbake langs kaien i gjestehavnen.

På vei mot båten traff vi plutselig på Helge, Unnis fetter som var på sin årlige "guttetur" langs svenskekysten med fire gamle studentvenner. Stor overraskelse og glede over å møte Helge helt tilfeldig og uventet på kaien i Strømstad. Det ble en kort prat litt i forbifarten og Helge ble invitert og kom til frokost ombord hos oss neste morgen.

9.juni..Etter frokost gikk Helge tilbake til sine seiler-buddies, og Unni og jeg  gikk opp i byen for en provianteringstur, og en orienteringstur rundt i mer ukjente strøk av Strømstad. Det begynnte å regne og snart gikk vi tilbake og gjorde forberedelser til neste seildag og avgang fra Strømstad.

Ut fra Strømstad - retning sør

I havn på Resø

10.juni...De fleste båtene i gjestehavnen i Strømstad var nettopp kommet inn for helgen, og vinden var økt betydelig i løpet av natten, og kom nå kraftig fra rett sør. Det betydde at vi ville få vind rett i baugen over hele Kosterfjorden..og det stemte...rett nok oppholdsvær, men sjø, bølger og vind på 20-25 knop rett imot gjorde sitt til at det tok flere timer å komme over strekningen før vi endelig fant roligere farvann innom øyer og skjær, og på ettermiddagen bestemte vi oss for å gå inn i en mindre havn på øyen Resø.

Ikke helt enkelt å legge til kai i sterk vind, men vi satset på en åpen plass foran en stor Cabincuiser, og eieren kom hyggelig nok og hjalp til med mottak av baugtauet. Resten gikk greit. Etter å ha betalt havneavgiften på 260 kroner !!, fant vi at cafeen og serviceanlegget for havnen var utleigd for bryllup, og det eneste tilbud for oss var en dass...ikke verst.. Syns at svenskene ikke er særlig blyge med havneprisene. Selv om det fortelles at Astrid Lindgren har ferdes mye på Resø i en tidlig periode. Vi så henne i alle fall ikke, tross havneprisen!

Vel fortøyd fixet Unni rødspettemiddag (kjøpt på coop i Strømstad), og så tok vi en rundtur i "bygden" og langs stranden..fint lite sted, men som sagt, alt stengt, og søndag i tillegg.

Fin solnedgang i kveld, men noe skyer, og mye vind og et kjølig drag i luften. Værmelding lovet litt regn utpå dagen i morgen, og fortsatt mye vind fra sør og fortsatt rett i mot i leden der kursen går.

Ferdig med Resø

Fjellbacka

11.juni..Våknet til sterk vind og kraftig regn. Typisk drittvær. Vi kastet loss, regnbygen var en eneste, og hele sikten var grå og tett som dis. Slo på lanterner og tok på regnjakke, og så var det bare å følge med, mens regnet pisket i ansiktet. Heldigvis vind og regn rett i mot, så sprayhooden skjermet slik den skulle. Vindmåleren viste godt over 20 knop da vi hadde passert gjennom Havstenssund og skulle ut over et åpent strekk der havet og bølger sto rett inn. Det tok halvannen time innen vi igjen kom innom en øyrekke ved Grebbestad og deretter Tannum strand der vi hadde planlagt å ta kveld. Men da klokken enda var midt på dag, bestemte vi å gå videre til et mere vindstille sted. Og fra kartet ble det vurdert å måtte bli Fjellbacka. Og som sagt, så gjort..og utpå ettermiddagen gikk vi til kai i Fjellbacka, inn til en ledig plass bak en Viknes 880 cabincruiser med norsk flagg som hadde lagt seg sentrert midt på den ledige  ca 40 meter lang flytekai. 

Det ble et verre strev å komme inn til kai, for vinden skjøv oss vekk straks vi kom til kai, og fortøyningsbeslag av ringer er noe dritt når fortøyning skal skje raskt..og ikke nok med det...tror du fyren i Viknes-båten foran kom og hjalp til ? Nei, han ble sittende innunder kalesjen og se på oss streve på, mens vi prøvde å få båten longside, og helt inntil kai.  Vi klarte det etter mye strev, og gjennomvåt av regn utenfra, og svette innenfra. Lurer du på hva jeg mener om slike båtfolk i båten foran oss? Det finnes et godt nordnorsk uttrykk for slike (båt-)folk som begynner på  H.

Senere på kvelden kom flere seilbåter inn til samme kai på begge sider, og selvsagt hjalp jeg alle med mottak av deres tau..det skulle da bare mangle..🙂

Sent på kveld dukket solen opp og tørket alle våte dekk. En skikkelig flott solnedgang avsluttet dagen. 

Fjellbacka - dag ved kai, og endring av seilplan og kurs

Ned i Kungsklyften

12.juni..(dagens innlegg her kommer i rykk og napp, fordi nettet faller stadig ut og da mister jeg tekst hvis jeg ikke når å lagre) Regnvær om natten og frem til etter frokost. Vinden har vært sterk under hele oppholdet her. Værmelding varslet oppholdsvær og etterhvert sol, men økende vind fra sør utover dagen. Flere seilbåter kom inn til havn og strevde svært med å legge til kai i sterk vind. Vi bestemte oss for å bli her ved kai i stedetfor å streve like mye lenger sør når vinden også var varslet økende utover dag og kveld.

Vi pakket sekk, tok på fjellstøvler og vindtette klær og ville bruke dagen til tur i området rundt. Startet med å gå trappene opp til Kungsklyften, der Ronja Røverdatter i filmen skal ha hoppet over denne kløften her. Gikk igjennom dette spesielle smale juvet med loddrette vegger. Midt inne i juvet 20 meter over hodet lå 4 gigantiske steinblokker kilt ned i juvet tett etter hverandre.

Vel ute av juvet gikk stien rett opp tretrapper til toppen av juvet. Derfra fulgt vi merket sti innover fjellet til topps, og videre inn gjennom en skog, før vi kom ut på en bilvei på motsatte side av Fjellbacka, og så fulgte vi bilveien lengste vei rundt og tilbake til Fjellbacka.

NY VIDERE SEILPLAN:

På dagsturen diskuterte vi den videre planen om å gå Gøtakanal opp mot tiden vi har til rådighet, samt opp mot andre relevante forhold slik det nå forholder seg. Vi ble så enig om å droppe Gøtakanal-prosjektet  i denne omgang, og heller bruke Unnis ferietid i ro og mak langs vestkysten av Sverige.

Bakgrunn for endringen skyldes flere forhold. Dels å ta kanalturen nå ville ført til at vi enten måtte stresse gjennom på rundt 5 dager, for prisen på 9600 SEK , prisen for en gjennomfart som vi ellers kan bruke 14 dager for samme prisen.  Flere vi har møtt på veien hittil har anbefalt oss å heller bruke god tid på gjennomfarten fordi det er så mye å oppleve.  

Dessuten..Forholdet på seilturen er blitt endret fra tidligere plan siden jeg nå er uten medseiler når Unnis ferie er slutt. Så, hvis vi går gjennom nå, så må vi haste gjennom kanalen for å kune nå ned til Kbh innen Unnis ferie er slutt. Dette for å unngå at jeg må ta siste del av turen langs den svenske østkysten som solo-seiler. 

Dessuten viser vindstatistikk for østkysten av Sverige en særdeles stor overvekt av sørlige vinder i sommermånedene og da er det generelt mest gunstigs å gå nordover Østersjøen og så Gøtakanal i retningen "mot solen". Vi utsetter derfor Gøtakanalen til neste sommer og tar da Tatanka ut fra Kbh, og går oppover den svenske østkysten  og da heller inn kanalen fra øst mot vest i stedet. Og fortsetter deretter tilbake oppover den svenske vestkysten og over til Norge da på (sen)sommeren 2018...

Unni har da påtatt seg å sørge for flere mannskap og sikre en bedre og mindre sårbar bemanning for seilturen og Gøtakanal den neste gangen !

Vi er tilfreds med beslutningen og ettermiddagen ble tatt i flott solskinn, men sterk og stadig økende vind inn i cockpiten. Flere av båtene hadde store fortøyningsproblemer ettterhvert som vinden økte utover dagen. Nordmannen i seilbåten bak kom og spurte hva vindmåleren min viste, og da jeg sjekket, leste jeg 29 knop vind.

Etterpå gikk gassflasken tom, og jeg måtte montere ny, før Unni fikk orden på middagen. 

Litt blogg før dagen var slutt, og nå midnatt har vinden roet seg..heldigvis...etter de tre siste dogn sterk sønnavind som toppet seg i 21-tiden i kveld. Kvelden spanderte helt uventet på oss en regnskur som et punktum på en ellers solrik dag. Vil sikkert bare minne oss om at vi ikke må innbille oss at oppholdsvær er på vei.

Svenskekysten fortsetter

På svai

13.juni..Godt vær fra morgenen. Flere båter dro ut tidlig...vi har plutselig godt med tid siden vi ikke skal "stresse" gjennom Gøtakanal..vi tok frokost i ro og mak..plutselig kom et dunk utenfor, og jeg kikket ut..der sto tyskeren fra nabobåten på kaien, og han hadde lagt fra seg en pose i cockpiten min..han smilte og takket for hjelpen og forklarte at pose og innhold var takk fra han og hans kone for min bistand med båten hans i vinden i går. Veldig overraskende og hyggelig av dem.

Etter frokost gjorde vi klart og kastet loss, og satte kurs sørover, dro ut genoaseilet og seilte rolig gjennom smale passasjer og sund frem til velstandsundet Hamburgsund, der vi gikk gjennom bare for motor. Et utrolig vel"frisert" gjennomseilingssund med tettitett småhus i mix av både eldre velstelte  og hypermoderne hytter helt i vannkanten og de fleste "stugor"med hver sine superflotte kaier. Ikke noe snakk om strandlov her..dette er rein luksus og kombinert velstandsidyll. Men flott er det der, det skal de ha! Slik andre bare kan drømme om,.. på en god natt.🙂. Og  vel ute i sørenden av sundet her, kom genoaseilet opp igjen og så gled vi videre, helt til vi plutselig passerte en våg inn sør for oss, der det lå flere blå bøyer som var utlagt til båtfolk. Vi satte kurs inn og talte 6 bøyer, og der 5 var ledig. Huket oss fast i den ene. Innenfor var flere hvite sandstrender. I løpet av neste timen kom flere seilbåter og sikret seg en bøye, og plutselig lå 6 seilbåter på svai her i viken. Øyen het Uløn/ og vågen het Dannemark!..ligger like sør for Hamburgssund.

Her hoppet vi i gummibåten og dro inn til land, og gikk til øverste topp på øyen, og deretter en stor rundtur på øyen. Tydelige tegn på at det hadde vært steinhuggeri der i tidligere tider, samt flere store steinrøyser på toppen som var beskrevet som gravrøyser fra gammel tid..sagt fra bronsealder...også mange hundre  druknede sjøfolk fra et stort forlis under 1.verdenskrigen ble begravet i røyser der, og ble senere flyttet til kirkegård i Gøteborg. Mye historie der i området altså.  Og uendelig vakkert sted med sine gulrøde svaberg og med blått hav utenfor og hvitskummende bølger opp etter svabergene. Og solen som steiket. Vi streifet rundt i flere timer før vi dro tilbake ombord. Det ble både middag og vin i cockpiten på svai, og vi sparte på havneutgiften den kvelden.

14.juni..Neste formiddag slapp vi bøyen, dro ut genoaen  og seilte videre sørover og nådde snart til Sotenkanalen. Der er forbudt å seile. Været var strålende og så gikk vi inn gjennom kanalen for motor, broen var stengt da vi nærmet oss, så vi seg i langsom dorgefart mot broen, og like før jeg måtte slå bakk så åpnet broen og det grønne lyset viste at vi kunne gå gjennom. Vakttårnet fikk en tommel opp, og de vinket tilbake, og så fortsatte vi videre til vi var ute av Sotenkanalen. Deretter ble det først 90 grader østover, så mellom grønne og røde staker, og så 90 grader sørover, og så litt vest og så litt sør igjen, før vi dreide til babord og gikk under broen som går over til Smøgen. Vi fortsatte rett inn til vågen i byen Kungshamn like bortenfor broen og la til kai ved flytebrygge på motsatt side av en 37 fots HR.

Sjekket og fant særdeles rimelige havneavgifter her, og la derfor plan om å bli, og for morgendagen. Tar en utfart til fots til Smøgen for å oppleve stedet, og så lar vi båten ligge i havn her. Nå altså i havn i Kungshamn

Spasertur til Smøgen

Glimt fra Smøgen

15.juni. Nydelig vær for fottur. Fant ut at vi måtte få med oss Smøgen, men lot båten ligge her i Kungshamn og satte fot-kurs langs gangveien langs fjorden og gikk opp til broen over til Smøgen..et par kilometer, og så var vi framme på "berømte trakter" i Smøgen, som en gang hadde vært et svensk fiskevær, men som nå i hovedsak var "overtatt av "båtfiffen" og svenske sommergjester. Flertallige små sommerbutikker med klær, koselige restauranter og kneiper langs flere hundre meter kai, der båtturister med sine båter lå på rekke og rad, og kaiene yret av folkeliv litt sånn som på sommerstid i St.Tropez.., bare at båtene var litt mindre..🙂.

Etter en grundig orientering i havneområdet og rundt i småbyen, som for øvrig var svart velstelt og med nymalte småhus i ulike pastellfarger, fortsatte vi utforskingen av øyen Smøgen. Vi fortsatte ut på andre siden av byen og gikk ut i terrenget på vel anlagte turstier som førte lenger ut mot havet. Kan ikke la være å bli imponert over hvor god svenskene er til å tilrettelegge gode og velstelte turstier langs sjøsiden og ute i terrenget. Her har vi mye ugjort hjemme i Norge...av ubegripelige strandsonehensyn der helst ingen skal komme seg rundt!

Når jeg kommer litt frem i tid skal jeg legge ut flere bilder. Dette må foreløpig vente til jeg får teknikken til å fungere.  

16.juni..Dagen i dag skulle vi utforske Kungshamn sin østre del for å finne hjelp til å få endret på en gassventil som hindret utskifting av ny gassflaske til matstellet ombord. Vi la i vei med friskt mot. Etter en times tid, ble vi overfalt av et vannvittig skybrudd som fortsatte og fortsatte så hele byen på flere steder satt under vann og  mange folk stresset rundt og sto og auset vann ut av kjellere. Mye kaos for mange huseiere i byen. Selv den store matbutikken på havnesiden måtte ha hjelp fra brannvesenet med pumper, og folk kom seg ikke ut av butikken igjen fordi hele området var blitt så brått oversvømmet. Det tok timer før folk kunne gå tørrskodd rundt butikken der igjen.

Nyeste kommentarer