2015.Ut fra Kr.sund

20.mai og tidlig på morgen løs fra Kr.sund gjestehavn og på ettermiddagen fant jeg en vik å ankre opp i, på Stora, en liten øy helt nord-øst på Hitra. Da hadde jeg det meste av dagen fulgt den kjedelige lange leden nordover på østsiden av Smøla og Hitra. Passerte industriområdet Tjeldbergodden på styrbord side, der alle tegn i området viste at her var fritidsbåter uønsket. Hadde tidligere på dagen prøvd å finne passende havn for kvelden, men det var heller dårlige havnemuligheter nordover langs hele denne ledens østside. Derfor måtte jeg bare holde det gående til jeg på kartet fant et egnet sted nordvest i leden, på nordøstsiden av Hitra utpå ettermiddagen.

2015.Ut fra Hitra og Børøysund

Jeg dro i går morges kl 05 fra viken på den lille øyen Stora, på nordøstsiden av Hitra der jeg lå for anker, og gikk videre en times tid til Børøysund der havneboken min sa det var gjestebrygge. Det stemte, og jeg fortøyde ved kai og gikk på land og tok en rundtur i området kl 06.00 i solskinn og fuglesang. Fint sted med nytt sanitæranlegg med åpen dør, og vertshus som ikke var åpent nå. Ble ved kai noen timer der, spiste frokost og sov litt, da siste natten var urolig pga dreggingfaren.

kl 11 satte jeg kurs mot Brekkstad kommunesenter, ved sørenden av Ørlandet flyplass. Militærfly suste frem og tilbake hele tiden, både F-16 og Orion. Jeg gikk inn der fordi jeg ville fylle diesel og kjøpe hermetikk, i tilfelle behov for alternativ middag når jeg ikke har tilgang på fersk mat. Har ikke fryser ombord  bare kjøleboks som tar endel strøm når jeg ligger uten landstrøm. Og det kan jo ofte skje. Det har vært få butikker på veien, så Brekkstad ble valgt, selv om det var en omvei.

Etter Brekkstad gikk jeg videre nordover. Gikk etter noen timer inn i gjestehavn fra havneboken min , men den var nedlagt og jeg måtte gå videre. Behov for å ta kveld snart, men flere nedlagte gjestehavner. Tydelige tegn på forfall og nedleggelser mange steder.

Til sist ga jeg opp å finne gjestebrygge. Gikk inn i en vik, Haldorhamn merket på kart som gammel ankerplass.  Der var det vindstille og dermed slapp jeg ankeret ut og sjekket at det satt godt. Supertrøtt gikk jeg til køys og tenkte at jeg skulle gi meg god tid her. Sovnet. Bråvåknet kl 03.00. Forklaring fortsetter i neste notat.

2015 Inn til Stokksund,

Nå for noen timer siden, fikk jeg fortøyd i Stokksund. Det har vært en lang og slitsom dag i dag.

Dagen i dag hadde allerede startet tidlig/i natt. Den begynte ved at jeg våknet første gang allerede tidlig (03.00) i Haldorhavn fordi vinden var økt, og jeg ble usikker på  om ankringen holdt. Kledde derfor på meg om natten klar i full seilmundur, og la meg i beredskap på sofaen og sovnet igjen. Våknet igjen kl. 08 av sterke vindkast i båten og i neste øyeblikk at ankeret løsnet og båten kom i drift sidelengs ut av vågen.

Spratt ut på dekk, startet motor og kom meg fort frem til ankervinsjen og kjørte opp ankeret, mens båten drev raskt nærmere land. På ankeret hang en gigant-kjempe av en tangklase, alt for tung til å få helt opp ankeret. Raskt tilbake til cockpit og pidestal og koblet inn propell og fikk fremdrift og kontroll på båten. Kjørte tilbake i le i viken med ankeret hengende i vannskorpen, og fikk til slutt ankeret høyt nok til med kniv å få plukket vekk den tunge tangklasen. Sterk vind og i tillegg øsende regn, gjorde det hele ganske utrivelig. Ingen tid til landtur med Chilli.

Kartet hadde jeg allerede på forhånd klargjort i tilfelle behov for en nødhavn og en nødløsning, og etter halvannen time nordover, dreide jeg styrbord og gikk sørøstover og inn i en vik der jeg inn til en gjestebrygge som var full av gamle sjarker og noen andre godt brukte småbåter. Båtene der hadde tydelig lagt der lenge, tross et skilt om "gjestebrygge". Plassen het Vallersund og Sandnesvågen.

Fant bare en snau ledig plass akkurat ved diesel-pumpen, og der fikk jeg "lirket" meg inn. Chilli fikk sin landtur. Her oppdaget jeg utrolig stilige og imponerende veggmalerier på bygninger i havnen. (Malt av kunstner Asbjørn Rødberg, som senere har sendt meg hilsen her i bloggen, men som ved uhell dessverre falt ut)  Sandnesvågen er egentlig et fint sted, hyggelig Coop-butikk, men lite gjestevennlig for ankommende båtfolk på grunn av gjenglemte vrak-båter som tok all kaiplass. 

Etter å ha spist frokost og laget kaffe, kastet jeg loss, og gikk videre ut osen og ut i leden videre, mens vinden blåste 20-22 knots og regnet øste ned og inn bakfra (sønnavind) så alt ble søkkvåt i cockpiten. Men jeg hadde godt regntøy og var varmt kledd, så selv om dette sto på hele resten av dagen, så gikk det greit. Chilli frøs, men ville helst være på dekk fremfor å ligge i le i hundesengen i salongen..

Seilte med genoa mesteparten av dagen, men jeg kan love at å håndtere våte skjøter(tau) med våte hender gir gnagsår ganske fort, og jeg merket fort nytten av å bruke tynne, men gode hansker til den jobben.

Kom til Stokksund i 17-tiden. Dette var min første ankomst med egen båt her. Fant bare en eneste godt skiltet gjestehavn inne på vestsiden av vågen i Stokksund. Med sterk vind imot, prøvde jeg å gå til kai med babord side, men vinden tok tak i riggen, og jeg klarte ikke holde båten til kai og måtte hoppe ombord da vindpresset var for sterk og baugen forsvant ut fra kaien og mot styrbord. Måtte ta en runde utpå, og neste forsøk gikk bra.

Nå er alle fortøyninger satt og nå blir jeg her minst en natt, kanskje en til, hvis regnet fortsetter fra samme retning og intensitet. Kjenner behov for en liten pause.

I ettertid har jeg tilføyd at KURINGVÅG MARINA ligger like øst for Stokksund, og har den beste gjestehavnen ved Stokksund. Den fant vi på returen sørover i september, da Trånn og jeg seilte sørover. Kuringvågen kan anbefales, og ligger bedre til for vinder fra sør- og vest, og trolig også fra andre kanter. Godt servicebygg og kaier.

2015 Fast i Stokksund

Våknet tidlig, båten ristet i vindkastene, men jeg visste at jeg lå til kai, så det var ikke samme uro som da jeg lå for anker. Gikk  frem i dekksluken og hentet ekstra tau, og satte opp ekstra fortøyninger, både i baugen, og ekstra akterspring, samt støtte fra midskips kryssholt. Vinden kom sterkt inn på babord baug, men utover dagen økte vinden og endret retning inn på styrbord baug. Satte ekstra akterspring til et annen fortøyningsring på kaien, fordi jeg var usikker på om ringene på trebryggen var solide nok. Kulingen økte ut over morgenen til stiv kuling inn fra styrbord, og presset økte på fenderne, og kulefenderen så ut til å nesten sprekke, men den holdt da akterspring reduserte presset mot kaien foran.

Mens jeg spiste frokost, banket det på båtsiden, og utenfor sto samme mann som hadde kommet på kaien og snakket til meg da jeg hadde fortøyd etter ankomst i går. Han spurte om jeg ville bli kjørt til butikken !! Snakk om god service. Jeg takket selvfølgelig, og ble med. Han fortalte at han var formann i båthavnen, og var pensjonert og tidligere kaptein på kystfraktebåt. Vi dro til butikken, og jeg fikk kjøpt nye kart som manglet, da dem jeg hadde lånt var fra årstall jeg ikke vil nevne, men manglet vesentlige opplysninger om nye bruer og kraftledninger, som jeg så var vesentlig der jeg skulle gå videre. Han kjørte meg tilbake til båten og ønsket meg God tur videre, og uten å ville ha noe betaling for servicen. Et første møte med nordnorsk velvilje kanskje ? Veldig omtenksomt av han, da alternativet mitt var å gå i en halvtime hver vei, i øsende regnvær og kulingkast. Nå tok turen 10 minutter hver vei.

Etterpå var det tur med hund, og ellers planlegging av neste dagers seilrute og alternative havner, samt lesing store deler av dagen og senere laget jeg middag og tok oppvask. Kulingen skal vare til i morgen tidlig, så da tenker jeg å gå videre. Rent vindmessig kunne jeg gått ut i dag, men det er så tungt å gå inn til ny kai solo, når vinden er sterk. Derfor venter jeg her jeg har alle tilbud, dusj, wc, strøm, varmestue, hyggelige hjelpere.

Nå er det Melodi GP på radio, et engelsk båtblad og et glass rødvin, mens vinden uler ute, og tau banker i masten, og båten kaster på seg, mens det er varmt i salongen. Ikke verst det.

Har selvsagt hatt telefonisk kontakt med flere i familien i løpet av dagen. Alltid kjekt å holde kontakten underveis.

Nå er jeg spent på om jeg får lagret dette innlegget bare en enkelt gang. Sliter endel med nettforbindelsen og får ikke responser fra systemet så raskt som hjemme, og så prøver jeg å lagre en ekstra gang, uten respons. Beklager dette til dere som følger med.

For øvrig, takk for kommentarer alle dere som har gjort det. Jeg får ikke svart så enkelt som jeg trodde, men setter stor pris på at dere har gitt meg tilbakemelding er og kommentarer. Syns det er både hyggelig og gøy.  Så Takk og Takk for det.

Neste morgen forlot jeg Stokksund og dro ut av Sør-Trøndelag fylke, etter en siste havnebesøk innom Sætervik . Neste etappe gikk inn i Nord-Trøndelag, der jeg besøkte Berit og Odd-Jørgen på hytten deres i Einvika. Det ble en hyggelig kveld med god mat, vin og prat, og så gikk jeg til ro i båten som lå ved den nuye flytebryggen deres.

TILFØYD I ETTERTID... DU FINNER  ANNEN GJESTEHAVN MED FLERE SERVICE-FASILITETER PÅ NORDSIDEN AV BROEN OG DERFRA EN NAUTISK MIL SØR-ØSTOVER.  KURINGVÅGEN MARINA. KAN ANBEFALES. (FANT DEN PÅ TUREN SØROVER).

2015. Ut fra Einvika over Folla, innom Rørvik og til Leka.

Etter en hyggelig kafferunde etter frokosten ombord, og Berit sine vaffler sammen med hennes mann Odd-Jørgen?( litt usikker på rett navn, beklager), startet kursen med nye sikksakk ut fra Flatanger-råsene, for jeg kom ut i Folda igjen. Krysset over, forbi skjæret Oksefoten (den kan sparke) og videre inn forbi skjæret Utro-holmen, som heldigvis var lite befolket, og til sist kom jeg inn i havn i Rørvik. Koblet inn strøm, men ingen nett-kontakt. Tok to netter i byen, og kastet loss på ettermiddagen fordi jeg syntes det varmeningsløst å bli når det var nettskygge, og dyr havneleie. Ikke spesielt spennende by heller.

Neste dag...Jeg dro ut fra Rørvik uten fast mål, men tenkte Vennesund havn var passe halvveis til Brønnøysund. Underveis ombestemte jeg meg, fordi jeg var drittlei ishavsvind, og kjente på sår hals og forkjølelse. Endret kurs mot vest, mot havn på øyen Leka. Grunn havn, men jeg gikk forsiktig inn, vindtrekk inn fra styrbord, og jeg la pent til med babord side mot gjestekaien, som var en utrangert oppdrettskai som båtforeningen hadde overtatt der.

Imponerende gjestehavn på Lekas østside. Kjempeflott servicehus med toaletter, dusj  kjøkken og oppholdsrom  samt ambulansekontor og lensmannskontor. Norges nest største kongegrav Herlauggraven, lå like ovenfor. Havne-formannen tilbød meg å låne hans bil og ta en kjøretur rundt øyen. Øyen er en geologisk verdenssensasjon, og i den sammenheng svært spennende.  Se google om Leka. Jeg var sliten og mørbanket, og takket nei til tilbudet. Han  foreslo da at jeg kom inn og gjorde det på returen. Det sa jeg takk til. Så køyet jeg. Øyen Leka ga et imponerende positivt inntrykk. Her skal jeg tilbake.

Nyeste kommentarer