2016- Opp Karmsundet og over Sletta

22.juli. Sammen med Ruth og Jørn i sin egen båt satte vi begge båtene kursen mot Haugesund etter først litt zik-zak gjennom en ellers litt uvanlig utseiling i Karmsundet. Derfra gikk det beinvegen nordover og tett langs østre landside og mot Haugesund. Underveis ble Tatanka brått nesten kjørt i senk av en gigantstor lastebåt som plutselig stakk ut fra kai og fant på å krysse 180 grader fra vår babord side og rett opp foran baugen vår. Vi kunne nesten tatt på skutesiden hans og vi ble dratt inn i propellstrømmen hans og vi vinglet fra side til side. Igjen blir det bekreftet hvor viktig det er å holde utkikk på sjøen selv når alt ellers tyder på ingen hindring.

Begge våre båter fikk fortøyd samlet i Haugesund der Jørn hadde fast plass, og så tok vi en runde til fots gjennom gå-gatene og kikket på folk og byen. Og etter noen bytimer fortsatte vi begge videre oppover Sletta for seil. Mens Jørn og Ruth fikk god nok vind og passerte Ryvarden fyr og forsvant oppover, så strevde vi videre  med lite vind og ble hengende langt etter. Ombord i Tatanka var vi imponert over hvor stor fart Jørn fikk ut av den svake vinden.

Vi hadde i Haugesund tidligere avtalt å ta kvelden sammen i Lammavågen, og da Tatanka etter flere timer seilas ankom der, da hadde Ruth og Jørn allerede fortøyd og ventet lenge.

Da jeg naturlig nok måtte kommentere på hvor god trim og vind Jørn hadde fått oppover Sletta, så flirte han og innrømmet at han hadde motorseilet hele veien !! Den luringen...og jeg som da underveis naturlig hadde trodd og forklart for meg selv at den seilfarten hans nok hadde sammenheng med at han beviselig er en mye bedre seiler, med en bedre båt og bedre seil enn meg... Det hjalp på selvtilliten min å høre at han hadde brukt motor...heldigvis..!

På kvelden laget vi bål på land og spiste sammen ved bordet  på kaien.. og det ble sent og trivelig, mens lyset og  varmen fra bålet ga ekstra stemning og holdt myggen på avstand. 

2016- Innom øyen Romsa

23 juli..Etter en fin kveld i Lammavågen  ved Sveio sammen med Ruth og Jørn, dro vi etter frokost  samlet fra Lammavågen og med mål om øyen Romsa som ligger øst for Leirvik og Stord. Romsa hadde Unni og jeg bare hørt omtalt, men vi hadde aldri vært der, og vi ville derfor gjerne få litt inntrykk fra øyen.

Været i dag var  varmt og skyfritt og solen viste seg fra sin beste side. Og når det i tillegg var brukbar seilvind så vi brukte sjansen til nettop det.

Først ble kursen satt nordover noen timer til opp under Stord og så dreide vi østover og seilte innover Borgundfjorden til vi gikk i havn på nordsiden av øyen ved Gunnarsholmen.  Der hadde Jørn og Ruth kjennskap til en god uthavn fra sine tidligere strandhogg der. Vi la båtene side om side for anker og med feste i land fra hekken. Det ble god tid til lesing i hengekøyer mens solen dusjet oss med brunfarge. Superbra!

Senere på dagen tok vi gummibåtene våre inn til hovedøyen Romsa og derfra gikk vi til fots gjennom kratt og skog til vi kom frem til en gammel hovedgård fra gamle tider. Den ble nå vedlikeholdt av arvinger, og det lokale kystlaget som holdt åpent hus og solgte vafler og kaffe om søndager. Derfra gikk vi  videre på gamle stier ned på andre siden av øyen til Grindanesvika der det var flott tilrettelagt for båtgjester. Som i mange gjesteanlegg  også her i hovedsak best egnet for halvplanende cabincruisere som ikke stikker dypere ned enn rundt meteren. 

Tid for et hjertesukk:

Jeg blir til tider ofte oppgitt over alle de fine,  men alt for gammeldagse gjestehavn-anleggene som bare er innrettet for gruntstikkende og hurtiggående motoriserte cabincruisere. Ikke sjelden anlagt for dem med mange sultne hestekrefter som slipper ut store mengder av co2-forurensing fra litervis av forbrukt fosilt brensel. Dette skjer fortsatt til tross for at Norges politiske ledelse med klimaforliket i Paris, har vedtatt å aktivt og kraftig redusere disse utslippene vesentlig...Likevel innrettes mange kaianlegg uten merking av dybder ved grunne kaier. Og ofte slik at seilbåter nesten for sent oppdager dette, eller blir hindret i å benytte gjestekaier her. Samt at båtbransjen fortsetter å "pushe" store båter, utstyrt for stor fart og store motorer. Mens seilbåter ikke enten når fram til passende gjestehavnene fordi de oftest forbikjøres på vei inn av båter med raske motorer, eller fordi de gode havnene ikke har kaidybde egnet for lite-forurensende seilbåter. Og skulle en seilbåt mot normale odds likevel få seg en havneplass der for et døgn eller to, så må seilbåter likevel betale mye mere avgift for bruk av gjesteplassen som følge av større båtlengde, tross vesentlig mindre utført forurensning underveis. Det er norsk klimapolitikk for fritidsbåter på sjøen i praksis.

Her savner jeg nytenking i havner og med vesentlige avgiftsreduksjoner, bedre tilkomst og fordeler til seilbåter som er langt mer klima-og miljøvennlige, støyer ikke og forurenser lite. Tilsvarende fordelene på veiene for el-biler, så burde også alternativ fremdrift av båter stimuleres til fordel foran store diesel-cruisere i høy fart. Mer seil på sjøen og i gjestehavner bør etter klimaavtalen helt nødvendig begunstiges. Det vil glede kystkulturen og fritidsferdselen på kysten....helt sikkert  !! Så, kjære leser...velkommen i seilklubben !☺

 Nåvel..mer fra Romsa...til fots fra gjestehavnen der, gikk vi videre på stien opp gjennom skogen der utallige rotvelt fra storm lå hulter til bulter og gjorde stien omtrent utilgjengelig. Men da vi fire var smidige og jungelvante så kom vi igjennom og over på andre siden av øyen, og til sist tilbake til gummibåtene og ut til naturhavnen der vi hadde fortøyd våre båter. Og så var det mat og drikke ombord,..og de villeste fikk badet.. Nå vet vi mere om øyen Romsa.

2016- Seiltur mot musikk-festival, via en kort hjemtur

Søndag 24.juli takket vi av for trivellige dager sammen med Ruth og Jørn, og båtene valgte ulik kurs videre fra Romsa. De satte kursen mot Rosendal og vi tok kursen tvers gjennom sundet på Borgundøya og beinvegen opp Langenuen og direkte til hjemmehavnen. Planen vår var å dra hjem for å være etpar døgn med resten av familien  hjemme, før vi så sigjen kulle dra videre nord mot musikkfestival i Gulen torsdag og resten av den uken.

Vi nådde hjem til før kl 23..noe mør etter mange timer på sjøen. Godt å få dusje og vaske klær hjemme.

2016- Festival-seilasen til...

Tirsdag 26.juli i 15-tiden startet Unni og jeg på turen med Tatanka mot musikkfestivalen i Skjerjehamn, og sammen med oss var Hilde og Trånn. Endelig skulle vi alle fire komme oss på tur sammen. Trånn er erfaren ombord gjennom flere turer  som medseiler med Tatanka på tidligere turer, men Hilde fikk nå sin førstetur. 

Første delen av båtferien vår i år 2016 hadde vi som planlagt avviklet i retningen sørover fra hjemmehavnen, mens denne videre delen av båtferien skulle nå videre gå i nordlig retning fra hjemmehavnen.

Start-etappen i dag gikk i oppholdsvær og ut fra hjemmehavnen i marinaen. Vi rundet rolig sør for Hjellestad og fortsatte nordover på østsiden av Bjorøy, langs med Flesland og flyplassen, og gjennom Vatlestraumen forbi Brattholmen og under Sotrabroen, før vi så rundet nordover i  Hjeltefjorden. Det var nesten blikkstille vær og vi gikk for motor. Kvelden nærmet seg og vi planla å finne passende vik for første kvelden.

I sørlige ende av Hjeltefjorden fant vi en ledig gjestebøye i vik på øyen Skorpo. Heldigvis...denne ledige bøyen gjorde kveldsfortøyningen  vår enkel og problemløs. En behagelig start på kursen mot Skjerjehavn. Det skulle etterhvert i dagene fremover bli noe mer utfordrende... Men kvelden og natten ved Skorpo var overskyet, men stille og fin.

2016- Gjennom Fedje-osen

27.juli var det frokost med Hilde og Trånn i Tatanka på svai i bøyen på Skorpo i Hjeltefjorden, før vi satte kurs nordover Hjeltefjorden. I

kke før hadde vi kastet loss, før det mørknet på himlen og begynte å regne. Og etter en liten diskusjon om værutsikten for de nærmeste timene, konkluderte vi med å montere opp kalesjen over cokpiten, og skipperen ikledde seg full regnmundur for å kunne være ute i fri sikt og holde nødvendig kurs og utkikk.

Etter mange timer skimtet vi øyen Fedje gjennom regndisen. Og da regnet fortsatt  "bøttet ned",  besluttet vi å søke inn til Fedje og Fedjevågen for kvelden, i stedet for å jakte på å finne en trivellig uthavn i løpet av de neste timene.

Da vi midt i Fedjeosen kom på møtende kurs med et stort tankskip på vei sørover, så krysset vi derfor vestover Fedjeosen og gikk så nordover langs Fedje-landets østlige side. Omtrent på samme tid ble vi innhentet av en Viknes i høy fart. Det var "Vidvandre" med Grete og Thomas ombord. Vi hadde tidligere avtalt å samles på Fedje, og de passerte oss derfor raskt og fortsatte inn gjennom innseilingen til Fedjevågen i forveien.  

Da Tatanka endelig kom inn i havn, hadde Vidvandre helt passende fortøyd ved betongkaien rett utenfor Fedjes pøbb og nattklubb. Vi fikk plassen rett bak dem, og Thomas sto klar i det øsende regnværet og tok imot fortøyningene våre, og så fikk jeg montert landstrøm fra uttak ved husveggen, etter tillatelse fra Pøbb-eieren. 

Etter å ha betalt havneavgiften, tok alle på seg regnklær og så gikk vi i samlet tropp til fots rundt hele vågen, og der tok vi en tid tilhold i den lokale og koselige cafeen Pernille. Cafeens innehaver tok vel i mot da vi kom, hjalp oss med å henge opp regntøyet, og serverte både øl fra lokalt bryggeri, og vin og middag til oss sultne båtturister. Flere av oss valgte hvalbiff, og cafe-eieren fortalte levende om hvalfangt og historier knyttet til Fedje.

Vi hadde noen trivelige timer her, før vi ruslet tilbake ombord for en pause, og så igjen senere på kvelden (helt naturlig 🙂).. tok vi samling på nattklubben igjen en stund, før fornuften seiret og vi gikk ombord igjen og til ro for natten. Og med visshet om at vi jo enda hadde en lang etappe foran oss neste dag, før vi da kunne roe ned i havn med musikkfestival i Skjerjehavn i flere dager.

2016- Siste etappe til Utkant-festivalen

28.juli. Neste morgen fortsatte været som dagen før...det "bøttet fortsatt ned", og dermed ingen grunn til å ta ned kalesjen over cokpiten, men bakluken ble holdt åpen.

Thomas og Grete holder langt høyere fart med Vidvandre og ville derfor bli litt lenger på Fedje, så vi skilte foreløpig lag der, og kastet loss våre fortøyninger etter frokost.  Men og med visshet om at vi skulle møtes på Utkant-festivalen og i havnen der som avtalt.  

Så seilte vi ut fra Fedje og krysset nordøstover Fedjeosen og inn mellom holmer og skær, før vi igjen kom ut i Fensfjorden. Så gikk kursen skrått over Fensfjorden, før vi fulgte opp gjennom sundet og under broen mellom Mjømna og Sandøyna før vi nådde fram til Skjerjehamn.

Været vekslet litt underveis og det var faktisk et par "oppholdsbyger" innimellom den konstante nedbøren, og da fikk av og til mannskapet sjansen til turer på dekk for litt "friskluft med røyk" som noen av og til må ha.

Der var allerede kommet mange båter ved kai da vi ankom utenfor Skjerjehamn torsdag ettermiddag.

I øsende regnvær satte Tatanka kursen langsomt inn mot kai-området, mens vi ventet på signal fra havnesjefen om hvor vi skulle legge oss.

Vi ble dirigert inn som fjerde båt utenpå en annen seilbåt på en rekke like utenfor restaurant- og toalettområdet, midt i sentrum av havnen. Her ble  vi, etter noen justeringer, fortøyd permanent for festivaltiden, og alt så lovende ut unntatt det øsende regnværet.

Ikke før var vi fornøyd med plasseringen, før havnesjefen anviste en enorm cabincruiser av Miami-typen utenpå oss. Den var omtrent dobbel størrelse av Tatanka på 40 fot. Dette ble egentlig en helt feil plassering for oss, det å få denne store  "party-båten" langs med vår side. Men ikke før var den plassert og fortøyd, før det ble plassert enda  fire båter til, utenpå denne.

Sånn er det å driste seg til musikkfestival med båt til Utkantfestival. Ikke alltid akkurat særlig utkant kan man si.  Og regnet pøset ned. Og vi lå alt for langt unna el-kontakten for å få landstrøm ombord til oss.

Grete og Thomas ble plassert noen rekker bortenfor.  Og etterpå samlet vi oss alle ombord i salongen i Tatanka og hadde vår egen pøbbkveld her. 

Utover kvelden fikk vi  en god del "tråkk" av berusede festfolk tvers over Tatanka, som alle skulle ombord og feste i den store nabobåten. Og da partyfolket senere på kvelden skulle tilbake til land og begynnte å hoppe ned på båtdekket vårt, så ble det nødvendig å kontakte båtens mannskap og gi den kraftig beskjed om å be sine gjester skjerpe seg når de gikk fra borde....Etter dette bedret det seg, mens musikken ljomet utover hele havnen gjennom hele natten. Bortsett fra alt regnet som fortsatt "bøttet ned"  så var det en herlig førstekveld og natt på festivalhelgen.

Nyeste kommentarer