Innseiling i Gøta Kanal 2018, fra øst mot vest

Inne i første slusse i Mem

Den 13.juni i MEM 

Tidlig på kvelden ved 19-tiden, ankom vi til ventekaien utenfor første slusen ved gjestehavnen i Mem.

Nå var etappen fra København og opp langs Østersjøen og svensk østkyst gjennomført uten uhell, eller merker på båt og utstyr, eller andre ubehagelige tabber. Vel fornøyd med det. En eventyrlig tur så langt, med et fantastisk vær underveis i en tur-sommer. 

Noen timer tidligere hadde vi (Unni og jeg) kastet loss lnger øst, fra Stegeborg gjestehavn, der jeg etter seilplanen hadde lagt "på vent" i flere dager.  Unni var nå kommet ombord og skulle nå starte ferien sin og bli med som medseiler ombord i Tatanka på seilturen gjennom Gøta kanal.

Mens jeg lå i Stegeborg på vente-dagene før Unni ankom, hadde jeg heldigvis fått besøk av Gunnar som kom på biltur med sin nye Campingbil.  Og vi hadde noe kjekke dager sammen og fikk kjørt litt rundt i nærområdet sammen. Jeg våget ikke å seile ut fra en god båtplass jeg hadde sikret meg i  gjestehavnen i Stegeborg, for flere båter kom til ettersom starten på slusesesongen i Gøta kanal var forestående. 

På plass i Mem, kl 19, utenfor første sluse:

Noen seilbåter var nå i dag allerede ankommet Mem, og lå fortøyd langs steinkaien utenfor Mem sluse. Og noen flere båter ankom etter oss.

Slusekontoret registrerte oss og sjekket eller tok imot kortbetaling, og opplyste at første slusing starter neste morgen kl 09, så da må alle som vil inn i slusen og kanalen, være klar.

Så ble det ventekveld for oss alle, med en viss spenning og forventning til hvordan vi ville få til slusingen. Jeg hadde hjemmefra anskaffet meg det planlagte og passende sluse-utstyret, og nå monterte jeg dette ferdig. 

Jeg har lest meg opp på sluse-teorien, men jeg hadde foreløpig ingen sluse-erfaring, så en viss usikkerhet var til stede.  Men som en forberedelse i ventetiden og noen dager tidligere før Unni kom, hadde jeg dratt landeveien inn til første byen i kanalen, (Søderkøping) noen kilometer lenger oppe i kanalen. Der fikk jeg sett og studert sluse-prosessen mens andre båter sluset. Jeg så der at det var store krefter igang, og at noen båter ble slengt inn i steinveggen i slusen, og fikk trøkker og diverse merker, så mye kunne tydeligvis skje. (Skader på båt ble omtalt som "slusemerker") Det gjaldt å passe på og følge med, kunne jeg se.

Første sluse-erfaring:

Morgenen 14 juni kom, og slusevakten i Mem kom langs kaien og hilste på alle skippere og avgjorde etter båtstørrelser hvem som skulle først inn i slusen, og rekkefølgen deretter, og til hvilken side i slusen båtene skulle legges.

Vi havnet til babord, så jeg måtte dermed omorganisere tauverk og blokk fra styrbord til babord side.  Tatanka ble sluppet inn sammen med 2 andre like store seilbåter. To båter i bredden, og en bak oss. Det var ikke sikker nok plass til flere, for mindre båter kunne lettere ta skade av større båter ute av kontroll. Og alt mannskap ombord må nå ha flytevest på under slusing..også den som hjelper til oppe på slusekanten på land. Lett å forstå når vannet fosser inn i slusen og alle båter jager i tauene.

Jeg styrte og strammet opp tauene via vinsjen ombord, mens Unni gikk høyt oppe på slusekanten og var hjelper for Tatanka  på land.  Hun i beredskap for tau-handling når jeg trengte, og å flytte for-tampen etterhvert fremover i ringer oppe på slusekanten.

Så ble sluseporten bak oss lukket for første gang, og i neste øyeblikk fosset vannet inn foran oss og båtene begynte å jage. Og så måtte tauene gradvis strammes inn ombord for å hindre krasj og kaos i slusen. Spennende stress første gangen.

Etter 8-10 minutter var båtene kommet 3 meter høyere og på høyde med kaikanten. Så ble porten foran åpnet, og vi startet motor, Unni hoppet kjapt ombord, og så kjørte vi ut av slusen og inn i Gøta kanal.

14.juni, og Tatanka er igang med seilas på Gøta Kanal!! 

Og slik skal vi fortsette i dagevis og uker, og Tatanka skal komme opp til rundt 100 meter høyere over havet, før vi til sist skal ned til hav-nivå igen, da ute ved Gøteborg.

Denne første kvelden og første natten inne i Gøta kanal, fortøyde vi i den første byen, Søderkøping. Da skriver vi 14.juni 2018. 

På innlands seiltur i kanalen.

Kraftige vinder ved Berg slusser, tross midt inne i landet.

16.juni videre og ut fra Søderkøping i 11-tiden. Fortsatte innover og fulgte kanalen og gjennom noen sluser utover dagen, og fant en passende kaiplass i 18-tiden. Tok kveld ved kai like etter Brådtom sluse. Tok først en kort gåtur inn på stedets lille kro 200 meter bortenfor og fikk litt drikke.

17.juni, ved 12-tiden neste dag, stakk vi videre oppover. Først en halvtime, og så ventetid ved ventekai for en motorveibro, og etterhvert så flere andre veibroer som skulle åpnes opp og først mer ventetid. Tok kveld i 16-tiden ved kai i bygden Norsholm der hovedgaten hadde bro som kunne åpnes..Vi fortøyde like før broen ved ventekai for natten. 

18.juni . Først bilbro opp, så neste sluse allerede før klokken 10 og litt etter en bilbro måtte løftes for oss. Seilte deretter etpar timer i merket seilrenne over sjøen Roxen, og ved vestenden av sjøen ble det venting ved kai en times tid, før vi sluset en bratt og lang bakke opp gjennom flere av de mange første slusene nedenfor ved Berg. Halveis oppe kom stedet Berg med en liten innsjø med stor gjestehavn, restauranter og gode havnefasititeter, og kiosker og mye å se på. Vi fortøyde longside et stykke bortenfor de nederste neste slusetrapper i Berg sluser. Her skal vi vente på Hilde og Trånn som er på vei i bil og kommer og mønstre på i morgen som våre medseilere den neste uken herfra. 

Denne kvelden ble det en forrykende vind, og flere båter fikk problemer med fortøyning.. Noen båter som lå med baug mot vinden og bøye bak, ble revet løs da bøyefester knakk. Vi lå bra longside, med hard vind inn på styrbord baug, men jeg sikret med både ekstra fendring og gode springfortøyninger bak og midtskips. Største bekymring jeg hadde der, var elendige og uvant pinglete beslag på kaier, så jeg foretrakk heller å feste til kaiens stolper som ekstra sikring. Vestlendinger har nok mer fortøyningserfaring for vind og bølger enn endel av seilerfolket her, ser det ut som.

19.juni ..  Hilde og Trånn kom ombord ved Berg sluser. Kjekt å få flere ombord. Gutta tok etterhvert en rundtur i området . Mye å se på. Og så havnet gutta helt tilfeldig. hmm...innom en kro ved slusene ovenfor, mens jentene fant andre tema. Alt var bare kjekt. Etterpå var det både god mat og vinsmaking ombord senere på kvelden

20.juni startet vi med videre slusing opp 5-6 av Bergs øvre sluser. Virkelig gøy å ha fått selskap ombord. En av dagens opplevelser var å seile tvers over en motorvei under oss !  Pussig feeling av å se ned fra en båt på en kryssende motorvei under oss..   Vi tok tidlig Kveldshavn ved Ljungsbro. Der var en hyggelig og kreativ liten kro på kai-kanten. Kroverten var en fornøyelig og pratsom greker. Vi tok en grundig vandretur rundt i landsbyen og rundt, før det ble kveld ombord. 

21.juni, start før kl 11. Seiltur tvers gjennom kornåkre, forbi kuer og langs bilveier. Kveld ved Borensberg.

Fredag 22.juni. Tidlig avgårde..sterk vind, men solen viser seg endelig, likevel noe kjølig når vi skal ut på innsjøen Boren, og krysse den i sterk motvind.

Det tok 2 eller 3 timer i rufsete motsjø, og med mye grunne områder , så måtte vi sørge for å holde følge med seilmerkene.  Og så ved enden av sjøen, var det rett inn i neste sluse ved Borenshult. Her var vi to seilbåter i slusen, og deretter måtte vi avvente til en bilbro ble løftet foran oss, før vi kom videre. Kanalen buktet seg fremover i vekselvis krappe og slakke svinger, og med vekselvis smale og romslige partier. På noen steder måtte vi vente på at Halleluja-båter og cruise-dampere som hadde fortrinnsrett.. Vi ankom "storbyen"  Motala ved kveldingen.

Svenskene feirer sankt Hanskvelden i år fredag den 22, de feirer alltid på fredag den nærmeste helgen til den 23.juni, mens vår tradisjon er feiring alltid på dato den 23, og så kommer arbeidsfolk heller groggy på jobb.

Etter tips fra lokale folk, dro vi herfra på landevei inn til en skog  der "alle" svensker i Motala feiret sin SctHans . Her fikk vi se dans rundt Mai-stang og svensker som spiste kaker og spaserte rundt i stivpyntet finstas. Morsomt å se hvor forskjellig våre to land bruker denne dagen.

Vel tilbake til båten etterpå, planla vi å satse på Take away-mat med ombord i anledning dagen. Det var planen fordi vi ikke hadde handlet inn mat, da vi hadde kanal-seilet hele dagen for å nå frem til Motala. Vi gikk opp i byen for å få fatt i mat, men fant bare stengte steder. Fikk da vite at både butikker og retauranter og cafeer var stengt, fordi det var SctHans... Sløkket.

🙂Men så googlet vi oss frem til en trofast redningsmann hos en såkalt "utlending" i byen, som ordnet fortreffelig og kjærkommen mat til desperate nordmenn på seiltur i Sverige på en Sct Hans. Hell i uhell, må vel kunne sies. Hermed advares du mot SctHans i Sverige, hvis du ikke har forberedt med innkjøpt mat.

23.juni i Motala.  Som avtalt, ble det slik at Hilde og Trånn på formiddagen forlot Tatanka og oss  her i Motala. Seilferien for Hilde og Trånn på Gøta kanal var over for Hilde og Trånn for denne gang. Dessverre har været vært noe kjølig under det meste av deres tid og dager ombord, men flere varme dager kommer senere...Men tross bare sånn passe vær, så har det vært gode og kule dager gjennom mange sluser og uvanlig landskap og med mange uvanlige opplevelser for oss alle. Så Takk Hilde og Trånn for et trivelig samvær. Mersmak, javisst !

Ut i Vetteren

Samme dag klokken 13, dro Tatanka med Unni og meg som mannskap ut fra Motala gjestehavn og dreidde vestover og ut under Motala-broen og ut i den store innsjøen Vetteren,..så stor at vi bare såvidt i kikkert kunne se fastland på andre siden. Strålende fint vær med sol og varme på overfarten. På turen over Vetteren passerte vi en del store skogkledde øyer. Senere, og etter fire timer seiling over Vetteren, nådde vi vestre siden og neste innløpet til Gøta kanal  på turen vestover, her i byen Karlsborg. Og der fortøyde vi longside i gjestehavnen der.Tidlig den kvelden, kom som avtalt vår Rasmus ombord her, og skulle bli med oss på noen etapper i denne helgen.

Spiste en god middag med drikke til, før vi sent ruslet rundt i skogsområdet ved Karlsborg og så oss om. Fin plass og en fantastisk solnedgang ved vannet og med rødskjær over himmelen. Foran oss ved kaien i Karlsborg, lå  seilbåten S/Y SALU med det hyggelige tyske paret Lutz & konen Sabine, og som vi fra tid til annen har holdt følge med underveis i kanalen.

Den 24 juni seilte vi videre ut fra Karlsborg og inn gjennom Rødesund og rundt over bukt som tok etpar timer, før vi ankom ventekai ved Forsvik sluse. Den slusen er visstnok den eldste slusen, og hadde skarpe og spisse fjellvegger langs sidene. Håpløst elendig for båtene å komme borti, men det ble sagt at slusen har antikvarisk verdi og kan derfor ikke forbedres, så da, skitt med båt-turistene. Vel, vi hadde nå teknikken inne, og kom igjennom uten skade, men tydelig fikk mange båter skader her i sesongen.

I ventetiden før slusingen her, og senere, mens vi ventet på en veibro skulle åpne, gikk vi oppover langs kanalen og kikket på livet her, og tok bilder av passerende båter i den smale kanalen her. Som nevnt kom vår Rasmus ombord i Forsvik og ble med oss på en etappe videre over en innsjø som heter Viken og tok halvannen time å følge i en S-sving.

Ved vestenden av Viken er sluseinnløp ved stedet Tåtorp. Der var det en gammel manuell sluse, som Rasmus med egen muskelkraft fikk lov av slusevakten å åpne og stenge, under veiledning og tilsyn av slusevakten. Rasmus fikk kjenne på slitet og hvordan sluser ble åpnet og lukket i Gøta kanal i tidligere tider. Her måtte vi etterpå ta avskjed med Rasmus, som da skulle dra med bil og fly tilbake til Oslo på jobb. Mens Unni og jeg fortsatte seilturen videre innover kanalen, til vi kom til havn i Vassbacken ved 20-tiden og fortøyde for kvelden. Et stille og vakkert sted med et stort overskudd av mygg !! 

Her blir vi liggende stille i morgen, for å vente på Solveig og Sigmund som skal komme ombord og bli medseilere fra den 25.juni og de kommende dagene. 

25.juni kom de som avtalt og mønstret på. Det ble brått litt stress da Solveig oppdaget å ha lagt fra seg mobilen sin ved en bobil-plass i en nabo-by, men via telefonering og hjelpsomme folk som fant mobilen og en grei taxi-sjåfør, så ble saken ordnet på super måte.

26.juni, Neste morgen forlot vi Vassbacken og seilte videre i kanalen i blikkstille, med sol og varme. Mannskapet strippet, og satt  på dekk og skuet på det passerende flate landskapet. Vi sluset og vi ventet ved ventekaier på at veibroer skulle åpne, og tiden gled langsomt og bedagelig avsted.

Ved landsbyen Lyrestad gikk vi inntil en laaang steinbrygge langs ved kanalen og tok kveld her. På kaikanten like ved båten, kapret vi oss et bord med benker satt inntil en skur-vegg. Der satt vi i passe skygge , og i le for vindtrekk, og der ble vi sittende resten av kvelden. Spiste selv- produsert varmmat og lesket oss friskt med kalde øl fra båtens kjøleboks og vin til maten, før vi utpå natten måtte gi oss for myggens overmakt.  En rålekker kveld.

27.juni tidlig formiddag, stakk vi videre i kanalen i samme frodige lavlands-landskap langs korn-åkre og trær, og i perfekte vær.  Vi var nå helt på slutten av Gøta kanal, der Sjøtorp er siste kanal-havn på vestsiden av Gøta Kanal. Så endelig nådde vi frem til Sjøtorp.

Altså  27.juni. Nå har altså Tatanka seilt tvers gjennom hele Gøta kanal. Ingen merker, ingen skader, ingen grunnstøting, ingen uhell. Takk for godt samarbeid !

I østkanten av Veneren

I Sjøtorp tok vi en hvilepause på land og en matpause, før vi gikk ut et strekk i sjøen Veneren.  Fulgte nærmeste seilled  i sørlig retning utenfor Sjøtorp, og seilte noe sikk-sakk innover mot "storbyen" Mariestad.

På ettermiddagen den 27.juni la vi til kai i Mariestad, ved byens gjestekai helt inderst i bunnen av havnen og perfekt plassert i gjestehavnen i solskinn, mens is-spisende folk myldret rundt på havnerestauranter og ved bryggene. Først en slakk rundtur i byen, og så en svindyr middag oppe i byen på terrassen i en asiatisk restaurant, det avsluttet en strålende dag.

Når siste to mega-sluser ved Trollhetta er passert, er Gøta Kanal fini

Seiling i timevis ute i Væneren uten land i sikte.. Ingen pinglesjø her

UT I VENEREN

28.juni ble seilplanen litt endret, og den ble slik at Sigmund skulle dra landeveien og hente bilen, og kjøre den til neste havn, i småstedet Spiken, som ligger på et nes et stykke ute i Veneren.  Der har vi avtalt å møtes på kvelden, og der vi resterende tre ombord i Tatanka skulle seile inn til på kvelden. Spiken er et positivt omtalt havnested for båtfolket, og med både sommerbutikker, kroer og en egen fiskerihavn for lokale fiskere. Stedet passet godt i seilruten for Tatankas videre seilplan mot vest. 

For oss som nå seilte ut i den stroe innsjøen Veneren, ble det et forrykende vær med vind og ganske store bølger rett i mot baugen. Det ble såpass voldsomt vær, at sjøsyken angrep det ene mannskapet. Overfarten over Veneren til Spiken tok mange timer, før vi i 20.30-tiden dreide 90 grader babord rundt siste lille odde, og ankom inn til Spiken i heftig vestavind på styrbord side, og alle plasser var allerede besatt.  Et øyeblikk ble det en lett kritisk situasjon..Til alt hell hadde Sigmund allerede sett situasjonen, og ordnet plasstillatelse utenpå en fastliggende stålbåt. Og han sto klar på land og anviste oss plassen langs stålbåten og tok raskt imot fortøyning, før baugen på Tatanka ble blåst vekk fra kaiplassen. Fint med folk på land, når det er liten plass fra land på babord baug og blåser sterk vind på styrbord baug!  Det var blitt sent på kveld og stedets kroer var stengt tidlig, så ble det kosekveld ombord i Tatanka.

Formiddag den 29.juni dro Tatanka videre fra Spiken gjestehavn med Unni og jeg ombord, etter avskjed med Solveig og Sigmund på parkeringsplassen ovenfor. Tatanka med restmannskap takker Solveig og Sigmund for gode dager med trivelig kanalfart og hyggelig og kjekt samvær.

Deretter fortsetter Tatanka seilturen vestover Veneren, fortsatt i sol og varme. Mens Solveig og Sigmund som avtalt drar nordover med bilen på landevei fra Spiken, de med retning Norge og Hedmark.  Tatanka med Unni og skipperen seiler nødvendig vest og sørover og videre mot Trollhette-kanal og senere ut ved Gøteborg. 

Det ble skiftende kurser videre gjennom en nydelig skjærgår i Veneren det meste av dagen, før vi kom ut å mer åpen sjø. Etter mange timer opplevd som ute på åpent hav, måtte vi den siste timen følge en merket seilrenne inn mot en innsnevret ende av sjøen til utseilingstedet fra Veneren i sørvestlige ende av innsjøen. Og før vi kom helt ut av Veneren, ved enden av sjøen, måtte vi en stund vente på en jernbanebro som først skulle åpne. Kommunikasjonen med broen for å avtale åpning, gikk via VHF-radioen ombord.

Etter passeringen av denne jernbanebroen, satte vi straks kurs til babord og inn til nærmeste gjestehavn på østsiden av kanalen, i byen Venersborg. Havneavgift ble betalt i en fin gjestehavn, og så gikk vi inn til byens sentrum og spiste og fikk noe drikke, før vi gikk til ro ombord. 

Nyeste kommentarer