Simrishamn

Kveld i Simrishamn

Den 7.mai, og byen Ystad forsvant bak oss klokken 12 da kursen ble satt ut gjennom moloen. Ut  rett sydover i en halvtime før innseilingsleden for fergene ble krysset ved ytterste røde og grønne staker og kursen ble endret rett øst mot den svenske sydspissen av fastlandet som heter Sandhammaren. Den omtales som Sveriges svar på Cape Horn.

Sjøen var så blikkstille at vindmåleren viste 0,0 knt hele dagen, og vi passerte det ene sydmerket etter det andre, og flere til østover langs sydkysten. Og da kursen etterhvert ble satt nordover, da steiket solen intenst inn i cockpiten de siste to timene.

Endelig klokken 17 , den 7.mai, seg vi sakte inn gjennom ytre åpning i moloen til Simrishamn, før vi dreidde inn i indre bassenget og la oss til longside på gjestekaien, bak de samme to tyske seilbåtene som lå foran oss i Ystad. 

Etter en rask ankerpils i ettermiddagssol i cockpit, laget jeg middag mens Arvid jobbet med kost og feiebrett i cockpit for å fjerne sand og grums på dørken. Deretter ble det middag, og så tok Arvid oppvasken.  

Fikk en telefon fra Kystradioen med noen spørsmål til en mail jeg hadde sendt dem for 14 dager siden, og like etter ringte Odd-Tore. Han fortalte at han hadde tatt turen til Bergen i noen dager og lurte nå på om jeg var hjemme i byen. Det var jeg jo ikke..

Litt etterpå kom en tysker fra ene nabobåten og lurte på om vi hadde hørt på VHF om et varsel at Forsvaret skulle drive skyteøvelse like nord for oss de nærmeste dagene. Det hadde vi hørt, men vi sa at vi ikke tok særlig notis av varselet, det var for dårlig opplyst, og at vi nok kom til å gå videre, og at vi regnet med at de ville kalle oss opp på VHF-radio hvis vi ble for nærgående for dem. Tyskeren var litt tvilsom til våre planer for i morgen og antydet at han ikke ville gjøre det samme. Han syntes nok vi var vel dumdristig, og vi lot som om vi ville tenke på det..

Så gikk Arvid og jeg en lang gåtur nordover fra havnen, langs en gangvei innenfor sandstranden, før vi returnerte og gikk opp i byen for å utforske den. En nydelig og særdeles velstelt eldre by med pittesmå fint malte hus i litt eldre østblokk-/europeisk byggestil. 

Da vi nærmet oss tilbake til kaien der båten vår lå, var det ankommet en større polsk seilbåt, og innover kaien i mørket kom 4 mørkt uniformerte politifolk eller tollere som tydelig hadde vært på båtsjekk på kaien der vi lå. Vi var ikke der mens kontrollen pågikk, så vi slapp besøk. Vi lot dem bare passere oss uten å gi oss til kjenne..vi lot bare som "noen som ruslet i havnen" og ventet med å gå ombord til de var borte.

Så var den dagen over, Arvid sa takk for seg og stakk inn i forpiggen til køys, mens jeg ga tid for litt blogg og så gikk jeg til ro. Litt spennende om vi blir skutt etter i morgen, når forsvaret etter varsel skal øve i området både tirsdag og onsdag 7.og 8.mai.

Ut i Hanø-bukten

Ut fra kjedelige Åhus, retning øyen Hanø

8.mai..

Hanø-bukten er en større havstrekning som omtales som Sveriges svar på Biscaya, og regnes som et spesielt krevende havstrekning på grunn av buktens langgrunne og åpne og uskjermete område for vind og sjø og manglende mulighet til å finne nødhavn underveis, hvis seilas skulle bli for krevende.

Vår seilplan fra Simrisshamn var å gå over bukten og inn til byen Åhus, som noen svensker i Ystad hadde omtalt som severdig. Åhus ligger i nordenden av Hanø-bukten, så vår plan for den 8.mai var å prøve å nå over hele bukten og gå inn i gjestehavnen som var flott omtalt i havneguiden.

Vi kastet loss fra Simrisshamn om formiddagen den 8.mai i solskinn og vindstille og helt klissflatt hav...og slik ble det hele dagen..ikke et eneste vindpust. Bare en utrolig stille og flott dag. Vi krysset hele Hanøbukten for motor, og endelig på ettermiddagen satte vi kursen rundt ytterste seilmerke til den lange innseilingen til Åhus, og vi fortsatte langt innover elven gjennom byen, der den fine gjestehavnen et stykke oppe i elven skulle ligge med flere havnerestauranter og cafeer.

Gjestehavnen viste seg å være en vits..bare tomme gjestebåser med korte utliggere beregnet for  små båter opp til 2 meters breddde, og alle restauranter var nedlagt og dødt, og alt så sjabby ut..Ingen plass til vår båttype, langtur-seilere.  Vi fortøyde på eneste plass longside langs en høy kai med svarte skitne bildekk, og klatret opp på kaien og tok en rundtur til fots i Åhus havneby, byen som var blitt så positivt omtalt flere dager tidligere.

Åhus havn og by viste seg å være en helt misslykket havneby, et bysentrum var dominert av en vannvittig stor rød mursteinsbygning, en kjempefabrikk som viste seg å være hovedfabrikken til Absolutt Vodka!  Stygg som F... Byen hadde rett nok tegn på noen gamle ruiner, men resten av sentrum og hovedgaten var for oss helt misslykket. Vi følte oss ført bak lyset, men da det var blitt sent på kveld og langt til neste havn, tok vi kvelden langs kaien i Åhus. Hovedhavnegaten for biltrafikken gikk ovenfor langs kaien der vi lå.  Tydeligvis har ikke byen og kommunen noe forhold til langt-reisende gjesteseilere, tross at dette er en ganske trafikkert havneby.

Så, kjære leser..hvis du seiler langs kysten her, så hermed frarådes du å seile innom Åhus, hvis du vil oppleve mer enn å ha omvisning hos Absolutt Vodka..

Øyen Hanø

Fottur på øyen Hanø

Helt nord-øst i Hanøbukten ligger øyen Hanø. Flere utenlandske seilere som vi har møtt langs kysten, har i positive ordelag omtalt øyen som et "must" og verd et besøk. Som fortsatt blåøyde, bestemte vi oss i Åhus for at der på Hanø, skulle vi finne kveldens havn, hvis mulig. Ut fra Havneguiden  leste vi både om matbutikk og restauranter rett i havnen der, så vi planla å handle mat i butikk og få en bedre middag på havnerestauranten.

Om morgenen 9.mai i Åhus, satte vi derfor kurs ut gjennom seilleden fra Åhus og rett østover med peiling på Hanø, og i 14-tiden styrte vi inn i Hanø havnebaseng, der vi møtte kaivegger med nye hvitmalte bildekk og nydelig malte gamle trehus rundt havnen. Etpar andre seilbåter var allerede nylig ankommet og vel fortøyd, og like etter ankom en annen seiler som la til rett bak oss. 

Sulten og klar for innkjøp, gikk vi på land i Hanø havn for å orientere oss. Og så fant vi ut at alt var stengt, for sesongen åpnet ikke for båtfolket før 16.mai !! Ha-ha..

Vi spiste siste rester av litt brødmat og så ville vi i alle fall ta en tur rundt på øyen, når vi likevel var her. Tok peiling på sti opp til høyeste topp, der vi kunne se et fyrtårn. Flott utsikt fra toppen, og det myldret med småhjort/dådyr som stadig stakk av i firsprang før vi klarte å ta bilde av flokken. I stedet fortsatte Arvid og jeg vår vandring og utforsking av øyens artige geografi og vegetasjon, og plutselig var vi kommet på øyens østside der Østersjøens bølger i tusenvis av år hadde "gnaget" på landskapet. Fasinerende landskap, nå i godvær, lett vind og solskinn. Vi vandret hele øyen rundt.

Vel tilbake i båten diskuterte vi matmangelen vår, og bestemte oss for umiddelbart å seile etpar timer tilbake i retning der vi kom fra, for å komme inn til matbutikk i Hællevik, en liten landsby på fastlandet bak nærmeste nes. Fra Havneguiden leste vi at det var gjestehavn og da sikkert en matbutikk.

Med bra vind sløret vi tilbake og til like utenfor havnen, og tok siste etappe inn for motor. Klokken var blitt like over kl. 19.

En  helt ny "sløkket" cabincruiser på 60 fot hadde tatt eneste mulige plassen, og fortøyd midt på, slik at det ble akkurat for lite plass til oss, både rett foran og rett bak denne dusten. Og ingen var ombord i denne. Det var ingen alternativ havn å gå til så sent på kveld, så vi listet oss lenger inn i havnen der vi så ledig plass, men dybdemåleren viste det umulig. I tvangssituasjon prøvde vi å komme til kai forsiktig, mens vinden økte og presset oss ut fra kai. Men en mann fra en nabobåt tok imot fortøyning og fikk gjort fast, slik at vi fikk dradd oss longside. Vel på land, viste oppslag på havnebutikken at de stengte klokken 19. Og havnekroen var ikke åpnet for sesongen. Typisk uflaks og flaks. Vi kom til kai, og tok som kompensasjon i flytende næring som vi hadde ombord.

Nyeste kommentarer