Guttetur til Rosendal

23.august og helg. Da ble det rom for en helgetur på ettersommeren.. Bjarte og Trånn var klar for en helg på sjøen. Vi startet fredag ettermiddagen i lett yr som økte på utover kvelden, og skydekket ble lavere og lavere... Underveis østover mot Godøysund og planlagt Solstråleøyen, ble vi enig om å bare gå inn til Våge direkte, siden kvelden var blitt mørkere og våtere enn beregnet. Fant grei plass på innsiden av ene betongkaien. Vel fortøyd, ble det både ankerdram og middag ombord, og etterpå en rask rundtur i "bygden" før vi søkte ly i salongen resten av kvelden.

Neste morge var godværet ankommet, og etter frokost kastet vi loss...og i blikkstille vær ruslet vi ut fra Våge og rundet Malkeneset for motor og passerte gjennom Lukksund , og plutselig ankom vi Rosendal i stormende sol, og kjåkfull havn...det var akkurat denne helgen trebåt-festival, og alle plasser var belagt..  Flere steder lå båter utenpå hverandre. Vi lå litt fra kai og så an situasjonen en stund.. Plutselig så vi at en mindre båt ytterst på utsiden av kaien slapp fortøyningene sine. Litt kort plass, men siden plassen var ytterst, fant vi ut å prøve, selv om noen meter av hekken stakk utom kai-enden. Med god fendring og passende fortøyniger fant vi plassen brukandes, siden været var meldt rolig. Vel fornøyd med å ha fått plass, slukket vi tørsten i cockpiten etter en "utmattende seilas" fra Våge.. Like etterpå kom Sigmund, Tore og Jørn  ombord og tok del i tørsteslukkingen. De var ankommet noe tidligere og hadde funnet seg en plass utenpå en annen velvillig seiler.

Senere på kvelden møttes vi alle på Snikkeriet der et liveband ga underholdning til gjestene. Det ble en sein kveld og natt, og neste dag, utpå formiddagen dro den andre båten fra Rosendal, mens vi brukte noe mere tid ved kai. Litt senere slapp også vi fortøyningene, og tok hjemturen samme kurs tilbake.  Fortsatt strålende sol, stille vær og god varme. Kjekk helg.

Lokkevær sent i september

Yr meldte en knall-helg i vente.. Unni og jeg bestemte oss straks for en båthelg innenfor en radius på 20 nm ,fordi vi ikke kunne dra ut før etter arbeidstid.

Underveis utover fjorden, fikk tanken om en god middag på på Gjestgiveriet i Bekkjarvik gehør, og vi satte kurs beinvegen og ankom i dagslys. Sjekket først kaiplass inne i havnebassenget, men der det var dypt nok, var det allerede opptatt av 3 seilbåter  på utsiden av flytekaien, og innefor lå et par 30-40 fots motorbåter. ...Vi dro igjen ut og rundt på sørsiden av havneområdet.

Der lå cabincruisere allerede på begge sider av flytekaien, der det ellers var dypt nok for seilbåtkjøl. ...Da prøvde vi i stedet å legge til langs den nesten tomme kaien på innsiden av moloen, men dybdemåleren varslet at det var utrygg dybde til å fortøye der for natten.

En annen seilbåt kom samtidig innom for å finne plass mens vi holdt på lete langs molo-kaien etter egnet plass. De var godt informert og opplyste oss straks at gjestehavnen på motsatt side var åpnet. Derfor fulgte vi etter til andre siden, og fant super kaiplass longside på ny kai..Bare to små minus...dels var det ikke strømuttak på søylene der, og dels var det noe lang spasertur til toalett og sanitæranlegget i Bekkjarvik....men været var godt, så alle var vi likevel godt fornøyd. 

Men, hvis jeg blir spurt, så har jeg flere ganger erfart den samme situasjonen her, og syns egentlig at det er litt dumt at cabincruisere som kommer tidlig i havn, velger å først bruke kaien som har dybde for seilbåter.  Resultatet blir raskt at denne gjestehavnen fort blir bare for denne ene kategorien fritidsbåter. Fordi seilbåter med sin kjøl, så enkelt ikke kan fortøye og ligge natten over langs kaien på innsiden av moloen her. 

Vel, første kvelden ble det middag ombord, og etterpå en rusletur rundt i Bekkjarvik.

Neste morgen var det helt klarvær og sol, og Unni lot ikke sjansen for et morgenbad gå fra seg...mens jeg fant på andre mer trygge gjøremål..

Etter frokost pakket vi tursekken og så satset vi på å finne startstedet for den nye omtalte sherpa-stien til topps på fjelltoppen "Kongsen" ovenfor Bekkjarvik.  Igjen har Inge Halstensen fått til noe nytt som gir fastboende og besøkende muligheter til gode opplevelser her.

Både butikk-senteret,  gjestehavnene og sherpa-stien og hageanlegget og trolig flere prosjekter, er synlige resultater av hans økonomiske og visjonære innsats for bygden Bekkjarvik.

Vel, til fots i solskinn, fulgte vi merkingen til stien fra havnen og opp til fjelltoppen...og et stykke oppover på en grusvei, fant vi inngangsporten i stein som indikerte starten på en feiende flott sherpa-trapp som lenger oppe gikk over til en flott steinlagt sti mot toppen.

Vi nådde toppen av "Kongsen" for første gang, og fikk en super utsikt til alle retninger. 

Vel nede igjen, ble turklær skiftet til mer passende for middag på Gjestgiveriet. Det ble en velsmakende middag i et smekkfull spisesal..Kanskje i overkant for en rettferdig mat-nytelse, men også tegn på at stedet er populært.

Etter middag var det blitt mørkt, og vi ruslet i mørket tilbake til båten..litt usikker på om plutselig rask biltrafikk var nok forberedt på fotgjengere i veikanten langs en mørk og svingete landevei. Men det gikk oss vel, og vi fikk tatt et glass vin i cockpiten til stjerner på nattehimmelen.

Hjemreisen neste dag gikk innom Storebø for å få et glimt av havnens nye kai-område og boligblokker. Også her har skjedd store endringer siden siste besøk..

Etterpå strøk vi såvidt under broen som var merket 18 meter over hav-overflaten..Lavere bro vil jeg ikke prøve meg på.

Igjen har høsten vist en av sine bedre sider med en sommer-helg..

Nyeste kommentarer