Fredag morgen, 17 juli

17.juli.. Om morgenen våknet vi i havnen på Haramsøya med regnet "bøttende ned". Jørn og Ruth hadde besluttet å dra til Finnøya der hans bror med familie var på ferietur i noen dager med bil. Det var en seiltur videre nordover på rundt tre timer. Unni og jeg skulle samme vei, til Finnøya, men hadde ikke samme grunn til å starte turen dit raskt, så vi tok en drøfting etter at Ruth og Jørn var dratt ut i regnskuren med tunge skyer og vind fra vest..Værprognosen for Haramsøya viste bedre vær utover ettermiddagen, det var fredag, og vi tenkte at ettermiddagen på Finnøya ville få mange båter inn til havn og kanskje stress på ledige kaiplasser i en liten havn.. Vi konkluderte med å bli til neste dag, og heller gå til fjells på Haramsfjell hvis været lettet utover dagen. Og så bare utsette Finnøya til senere.. 

Været lettet som varslet og ved 17-tiden kledde vi oss for fjelltur og fant sti til fjells.. Fikk en god fjelltur på noen timer i lett solskinn, men stiene var søkkvåte, så ikke en sokk var tørr, for å si det sånn.. En ganske så flott tur i skogfritt terreng med utsikt i alle retninger...Vi fikk på noe avstand sett sårene i sikk-sakk i fjellsiden oppover gjennom vakkert terreng der den nye anleggsveien var forberedt for å ta imot kjempe vindmøller som skal kjøres på lange tilhengere oppover fjellsiden og vestover fjellkammen ut mot havet. Veldig mange lokale innbyggere er sterkt imot at dette skal skje og de har møter og motstandsgrupper som skal stoppe "faenskapet"...

Det er med selvsyn ikke vanskelig å forstå hvorfor dette opprører så mange, men det er vel også dessverre så at vedtak er vedtak, og pengene rår, selv om de kommer fra Cayman Island og andre binger som styres av tastetrykk i andre land. 

Det er ikke bra at norske politikere er for sløve når proffe økonomer og deres politiske lakeier tenker smale selvsentrerte tanker og rydder plass til eksport av både kraft og penger til utenlandske interesser....Tror at det mangler noen regler mot denne uthulingen av landet i Grunnloven. Kan det være at et uoppdagede ego-virus har fått spre seg i politiske kretser i for lang tid og som da hindrer for å nå nødvendig flertall for viktige tilføyelser ?

Hvordan kan vi finne en vaksine mot dette, når selv media og forskning som skal passe på og gi oss et etisk verdigrunnlag til å klare å verne om våre goder, de tar ikke krafig tak i saker. De faller for lett for å prioritere kortsiktige sensasjoner, profitable bestillinger og overskrifter som selger best.

Denne "kake-delingen" mellom ytringsfrihet vs solidaritet med mennesker i krise, våre medmennesker i landet og innen dette geografiske område og alle som bor og lever her, med sine helt lovlige væremåter...det er jysla vanskelig. Ønsker heller ikke Trumpske løsninger med gjerder og psykologisk flørting med enkle selvopptatte og ekstreme innenlandske mekanismer. 

Mikkel mønstrer på

Hvem bygger sti her for nordmenn ? Jo, det er fantastiske sherpaer!

18.juli, Tidlig neste morgen dro vi ut fra havnen ved Haramsøya og satte kurs inn til fastlandet i Brattvåg der Mikkel kom og mønstret på for noen dager. Vi satte deretter direkte kurs derfra og gikk rundt på vestsiden av Otterøya, før vi rundet inn Midsundet fra nord og gikk helt sør til broen og fortøyde i Midsund gjestehavn. Det har stått på planen at vi skal gå de kjente sherpa-trappene til fjells, omtalt som landets lengste sherpa-sti.  Inne i gjestehavnen hadde Ruth og Jørn allerede fortøyd, etter sine timer på Finnøya og øyene rundt. De var godt tilfreds med opplevelsen. 

Neste morgen pakket vi alle en fjellsekk med klær og mat og drikke, og så gikk vi til fjells på en vill og bratt trappe-oppfart nærmest rett opp fjellveggen. (litt overdrivelse her) fra gjestehavnen i Midsund. Ikke før ferdig med den ene toppen, så fortsatte Mikkel og Unni til neste toppen, før de returnerte litt støle til båten. Vi andre mer vanlige seilere klarte oss med en topp denne dagen og var tilfreds med det. Da alle var samlet ombord igjen ble vi esamtlige fra begge båter enig om å bevilge oss dagens middagsmat på den lokale thai-buffe. Neste dag ble det såvidt vurdert å ta de neste trappene, men etter alle værfaktorer og annet ble veiet, ble vi enig om i stedet å gå innover til Molde-området og finne en naturhavn, før byen Molde skulle tas nærmere under lupen. Så får vi heller ta flere topper i Midsund på en senere tur. Ruth og Jørn gikk for å proviantere, mens Tatanka med Mikkel, Unni og jeg kastet loss og satte kurs mot avtalt felles mål i naturhavn på Hjartøya utenfor Molde by.

Først Midsund sett i ettertid, så er det jo helt fantastisk hva disse sherpaene får til med stein opp på fjell..og så ligger stien til folk i hundreder av år.  Otterøya og Midsund har til nå fire kjente fjelltopper og stier som er blitt belagt med trapper og stein. Og disse stiene blir årlig rikt besøkt og har gjort beskjedne Midsund berømt for sine lange og enestående stier og trapper...

Den norske turistforening burde få bygget et steinmonument av norske steinarbeidere  i hver kommune  som har fått sherpa-stier..til minne om Tibet og deres langtreisende og sti-byggende sherpaer som har svettet i timevis for den norske turistnæringen og det lokale næringslivet, som en takk for deres hjelp til styrking av kommunens inntekter. Hvor stimulerende har ikke dette vært for alle berørte kommuner ? Jeg vil tro at Ikke mange av sherpaene har vært til særlig belastning i eneste kommune under deres opphold og innsats her.

Molde og Romsdalen

Museumsområde på Hjartøya ved Molde

Etter en flere timers seilas, først nord og rundet øst ut fra Midsundet og innover Grunnefjorden  på nordsiden av Otterøya og så ned Julsundet og videre innover Moldefjorden, da kom regnbyger tett som haggel.

Som avtalt gikk vi inn til Hjartøya til en flytekai vi fant gjennom kikkerten. Der la vi oss longside på ene siden av kaien. 

Og knapt en halvtime senere ankom Ruth og Jørn med båten og fortøyde på motsatt side av kaien. Kjekt å samles ved jevne mellomrom. Like ovenfor kaien  på et nes lå et seilerhus, og utenfor sto en flaggstang med seiler-vimpel fra Molde seilforening..og oppe i skogholtet fant vi en utedass..rene luksusen av en naturhavn.. Vi hadde lest oss litt opp på Hjartøya, og at det skulle være mange turveier på øyen, så etter en ankerpils ble det oppholdsvær og nesten sol og vi fant tiden klar for å utforske stiene på øyen..Vi labbet i vei inn i skogen og tvers gjennom, og på andre siden dukket et tyvetals gamle hus opp, med velpleide gressplener og benker og bord, flere flytekaier og tegn på at i godvær så yrer det med barn og vksne som kommer til øyen for bading og annen famile-morro. Etter litt kiking inn gjennom vinduer på de gamle bygningene, tok vi turen videre rundt øyen på godt merkete stier. Veldig fint sted denne øyen. Kort tid etter at vi kom tilbake til båtene, kom enda en seilbåt inn til kaien..båten var en Bavaria Ocean 38, og plutselig var vi tre centercockpit-båter ved kaien.. Det ble endel båtprat og den ankomne viste seg å være nestleder i seilforeningen, og kaien vi lå ved, tilhørte byens seilforening. Han orienterte om foreningens hus på øyen og ønsket oss velkommen inn i seilerhuset senere på kvelden, hvis vi ville. Jørn fremskaffet og utvekslet en adresse til en båtbygger som kunne håndverket med å legge nytt teakdekk på nestlederens båt. Og det ble godt mottatt.

Etter individuell middag ombord i hver båt var alle så trøtte at ingen hadde behov for besøk og prat i seilerhuset.

Om morgen, 20 juli, blåste det friskt og øsregnet da vi som første båt etter avtale kastet loss fra flytekai ved Hjartøya og satte kurs mot seilforeningens marina  øst for Moldebyen. Fant plass på gjestekaien innenfor moloen og fortøyde med baugen mot vest og mot vinden. Litt etter kom Jørn Og Ruth inn til kaien og fortøyde..Her lå vi på rekke godt fortøyd, og med plan om billeie i morgen for ulike bilplaner...Ruth og Jørn skulle dra til Tingvoll og besøke kjente, og Unni, Mikkel og jeg skulle til Kristansund og Bud på turistbesøk..

Begge båtene dro og hentet leiebiler på flyplassen og gjennomførte så sine planer. Alle kom begge seeent tilbake og ombord. Og neste dag ble bilene avlevert. ..

Så dro Ruth og Jørn  videre med båten sin mot Ålesund, mens Tatanka ble liggende ved kai hele 22.juli. Mikkel hadde da dratt fra Molde med bussen til Ålesund, for å fortsette med bil til Bergen sammen med Sølvi.

Planen vår for i morgen, 23.juli, er å gå mot Finnøy og få med oss Ona fyr og helst også Sandøy, før vi setter deretter om en dag eller to setter kursen sørover igjen mot Runde og Fosnavåg og området der omkring.  Også for å etterhvert være klar i området nord for Stad når været gir gode tegn på passende værvindu til å krysse over Stad. Med bedre vær enn på nordoverturen !

De nordligste "Nord-øyane" utenfor Ålesund

Fin aktivitet på seiltur

Disse øyene i dette området heter Harøya, Finnøya, Sandøya, Ona, Bjørnsund. 

Ruth og Jørn var her for noen dager siden i gråvær. Vi var vel noe heldigere, for i dag var det solgløtt og varmen steg, og det var oppholdsvær og optimismen var på stigende kurs etter flere regntunge og kald dager.

Tatanka ankom Finnøya på ettermidddag den 23.juli, gikk inn fra sørøst og fulgte led-merking inn fra nordøst og inn i s-sving inn gjennom en noe trang havn og fant hele gjestekai, en lang flytekai opptatt av cabincruisere på østsiden men ledig på innsiden som var nærmest land. Dybden var god, og vi fortøyde helt inderst for å gi best mulig plass til sannsynlig senere innkommende båter..det ble plassen rett utenfor service-huset.

Rett bak service-huset fant vi 10-15 ledige sykler som var bare å låne ved behov. Vi fant hver vår, og syklet 3 kilometer over demning inn til Harøya der butikken lå. Fikk kjøpt proviant og syklet så tilbake til båten og laget middag og fikk en behagelig kveld med sol i cockpiten. 

Neste morgen, nå 24.juli, fant vi igjen passende sykler og så tok vi fergen over til øyen Ona. En noe kald og vindrik morgen med litt nedbør i luften. På sykler besøkte vi alle Onas nes og "hjørner", mens været bedret seg utover dagen. Siste timen før ferge-returen, hadde vi planlagt å avslutte i Onas sentrum der stedet var tett av små velholdte og fargerike gamle trehus fra fiskeværets barndom..og da trengte solen igjennom skydekket og vi klarte ikke å motstå en kald Hansa pils utendørs på restauranten i gjestgiveriet. Det styrket opplevelsen av at Ona var et spesielt vakkert sted på en noe ukjent fnorsk erieøy helt på høyde med syd-europeiske småøyer rundt Middelhavet. Igjen blir vi minnet om hvor heldige vi er som kan oppleve noe slikt i eget land. Siste halvtimen på Ona brukte vi til å gå opp til høyeste topp på øyen, der det rødmalte Ona fyr var plassert. Det ga oss vidt utsyn over "paddehavet" utenfor, og en god oversikt over de velstelte fiskerhusene nede i Ona sentrum. Så tok vi fergen tilbake til Finnøya og gjestehavnen der. 

Neste dag 25.juli, tok vi på samme vis, nå fergen over til Sandøya, og syklet rundt øyen der i to timer. Sandøya var også en sjarmerende opplevelse, men forskjellig fra Ona, i det Sandøya var en mer flatlandsøy, med flere store gårder og større marker, og med et sterkt preg av et mer "dansk" landskap, og med hvite sandstrender og klitter.. og en med en bitteliten fjelltopp på knapt 50 meter høyde..men med tydelig mange feriegjester som tydelig bare var på feriebesøk i leide små hus og nyere hytter. På Sandøya skulle det avholdes en blueskonsert og bandet holdt på med øvelser til kveldens konsert, da vi måtte ta fergen tilbake til Finnøya der vi hadde båten.  Vel tilbake med fergen til Finnøya  fortsatte vi bare sykkeltur videre innover Harøya i 5-6 kilometer, før vi tok en avstikker til helt vest på øyen.

Mølle-syn:

På veien vestover her passerte vi gjennom et skogkledd myrområde, der flere store vindmøller var i full gang med å produsere strøm av vindkraft. Til alt hell var det lov å sykle tett forbi de høye mastene, så vi fikk et sterkt og ekte inntrykk av vindmøller i arbeid, hvilken lyd og støy de laget, og hvordan det virker inn i omgivelsene. Til deres fordel var det at disse ikke sto på høye nakne fjelltopper, men sto inne i skog, på nært hold mye skult av trær, de var heller ikke av de aller største møllene, med "bare" sine knapt hundre meters høyde. Støyen var hørlig, men lite dominerende..mer som en slags jevn fossedur i vinden. Og det var anlagt sympatiske gruslagte turveier forbi gjennom skogen her, med flere utplasserte benker og bord. Stiene forbi møllene, og gjennom denne skogen, var tydelig hyppig brukt til fot- og sykkeltur og treningsvei for lokalbefolkningen. Det var en overraskende erfaring å oppleve at det også er mulig å lage vindkraft på en mer hensynsfull måte enn det som er planen på Haramsøya, der møllene trolig er beregnet til å bli nærmere tohundre meter høye, og liggende helt øverst på vestligste fjellplatå på øyen..den planen virker som å tilhøre en helt annen liga, enn dette vi opplevde her på Harøya..Det er mye lettere å forstå at den planen med så store og høye vindmøller i naken vakker natur vekker et annet og mye større raseri og motstand i befolkningen. Men bygget på den måten som det her er gjort på Harøya, kan det tydelig være mulig å få til vindkraft til gode for flere positive formål enn bare ren ensidig og hensynsløs utbytting. Det er et inntrykk som vi nå sitter igjen med etter denne turen vår rundt på Nord-øyane. 

Baugen satt mot sør

Nord-øyene nærmer seg fastlandet

26 juli forlot vi Finnøya og "Nordøyane" for denne gangen og vel ute fra gjestehavnen fant vi lite vind så vi lot motoren rusle og gå til vi nærmet oss Lepsøy-renna, der det er er igang et stort anleggsarbeid for å lage bro over fra fastlandet og tvers over til Lepsøya..som senere skal gi veiforbindelse videre nordover til de neste øyene nordover, dels med undersjøiske tunneller og fyllinger, slik at nordøyeneskal bli fergefritt.. Det vil gi langt lettere tilkomst for alle til disse flotte øyene nord for Ålesund..så bare gled dere..også dere som ikke har båt...disse øyene er virkelig verd å besøke, og snakt blir det mulig å nå på enkelt vis, uten ferge og båt..

For ikke å glemme det, enda en opplevesle fra turen til nordøyane..like før vi gikk inn i Lepsøyrennen, så fikk vi rundt oss sførst på babord, og etterpå på styrbord side se en stor "stim" med store svarte hvalrygger på rundt 20-25 individer, som blåste og lekte seg rundt i Longvafjorden litt unna oss.. en stor og imponerende obervasjon som for oss pågikk i nærmere en 20 minutter. Flere båter fikk samme observasjonen med seg, og to ungdommer i en åpen 15-fots jolle med påhengsmotor kjørte tett inntil hvalflokken og fikk mer nærkontakt enn oss. Deres båt ble liten når den lå tett opptil og midt inne i denne flokken som plasket og skummet rundt dem. Håper de fikk tatt film av dette..det må ha vært både skummelt og fantastisk for dem.

Rett etter at vi kom ut i sør fra Lepsøyrenna og unna for nærings-trafikken, var vinden såpass frisk og kom fra en noe uvanlig retning fra nordøst. Da dro vi raskt ut seil, stengte av motor, og seilte videre gjennom noen timer, forbi Ålesund by, rundet Heissa på vestsiden og videre langt inn i Borgundfjorden, der vi etterhvert gikk til kai hos Hallgeir for noen nye dagers opphold der, mens vi venter på at Sofie kommer forbi, hun på veien mot Lofoten.

I går mandag, hadde vi og en liten telefonkontakt med Ruth og Jørn som opplyste at de hadde funnet havn for kvelden ved øyen Hovden, like sør for Kalvåg i Bremanger.

Planen for Unni og meg nå videre er å gå herfra og da sette kurs sørvestover mot øyen Runde, en gang på tidlig torsdag 30.juli. Og vi regner så med å komme oss over Stad i løpet av helgen.. Så får vi se om været er mer på lag enn da vi gikk nordover..🙂 Et visst spenningsmoment ligger der..

Nyeste kommentarer