21.juli. Med typisk alt for mye medbragt utstyr ombord, gled vi rolig ut fra båsen i hjemme-marinaen med fin ettermiddagssol.  Denne turen er det bare Unni og jeg.

Dette er sommerens andre feriebolk for oss. Den første ble tatt på landjorden langs kysten i Normandi, Belgia og Holland.

Tre timers seiltur senere og vel passert Sotra-broen, på nordøstsiden av Sotra, tok vi kveld på øyen der Grete og Thomas var kommet på hytten sin. Det ble en kjekk kveld der vertene serverte utsøkt fersk fiskesuppe fra egen hage..

22.juli. Jeg våknet grytidlg av støy og vind som rugget i båten og sjø som slo inn i skrogsiden på styrbord side. Opp på dekk og sjekket. Baugen dro i ankerkjettingen og baugen var presset mot babord, i retning mot fjellet 10 meter innenfor babord side.

Situasjonen var truende og vi startet opp og fikk opp ankeret og kom oss ut i åpent farvann. Dro videre på direkten, mens vi varslet Thomas på telefon til hytten om denne raske beslutningen. God vind, og for seil passerte vi Bergen by og Tall Ship Race om styrbord, som inne i det fjerne, lå i havn i Bergen sentrum.

Ved Frekhaug revet vi og gikk for motor opp Alverstraumen, og i øsende regn tok vi for enkelhets skyld en kaiplass for natten i gjestehavn like etter Fonnesstraumen inne bak øyen Ulven i Kjelstraumen. Ikke rasende billig havneavgft her, med kr. 300, men bra sanitære forhold på stedet og hyggelig betjening og mulighet for god matservering til solide priser. Men unnskyldningen for det err at de holder tross alt også åpent året rundt, så det krever vel en del.. Stedet synes poplært for båtfolk, og flere båter kom inn i løpet av kvelden og neste morgen. Mest cabincruisere kanskje... Restaurant og pøbb der synes å trekke folk på kvelden.

Vi spurte om betjeningen om lokale turveier, og fikk noen tips, og så gikk vi avsted for å utforske og se oss omkring i området. Tunge skyer, men vi vurderte  at det ikke kom regn før vi kom tilbake fra gåturen og kledde oss derfor enkelt. Men etter en times tid på utflukt, kom regnet fossende, og da med enda nesten en time tilbake til båten, nådde vi å bli søkk gjennomblaut, og alt måtte skiftes og henges til tørk ombord i dusjen.

23.juli. Hele natten "bøttet" regnet ned og regnskyene hang tungt over området. Neste morgen fortsatte regnet, men Yr lovet opplett nærnere kl 11...og jaggu det stemte ! Ble imponert..!

Cockpiten begynte å tørke og sol dukket frem, og vi skulle nett til å kaste loss, da to hvite motorbåter/cabincruisere gled inn i havnen. Det viste seg at den ene båten var min fetter Lasse og hans kone, Elisabeth. De var på vei mot Ålesund, og det ble en kort prat, før vi dro videre, mens Lasse og gjengen ble værende i Kjelstraumen til neste dag.

Vel kommet ut i Fensfjorden fikk vi seilene seilene ut og kursen ble satt tvers over fjorden i retning Mjåsundet. Men etter en tid ble vi tvunget til å slå vestover da en stor tankbåt hadde kurs tvers på vår kurs på vei inn til Mongstad-rafineriet. Ingen vits å "kødde" med en tankbåt i 100.000-tonns klassen, så vi satte tydelig kurs vest og bak denne,før vi igjen endret tilbake på kursen og sundet vi hadde plan om.   Helt nord i Mjåsundet passerte vi Konge-statuen og Skjerjehavn som var i full gang med forberedelser til årets musikkfestival. De største og flotteste cabincruiserne hadde allerede sikret seg "de beste" og mest sentrale plassene der.

Vi fulgte leden videre nordover, med tanke om å gå inn i havn i Gladvær for natten, men der var allerede opptatt på den aktuelle plassen der det var best egnet. 

Vi gikk ut derfra igjen, og satte kurs vestover mot øyen Hille, der det lå en østvendt våg, Store Hillehavn. Planen var da at vi ville ligge på svai der. Men det var vanskelig å få satt ankeret sikkert, og vinden fra vest sto kraftig inn gjennom et vestvendt dalsøkk i fjellet, så vi måtte igjen også gi opp denne havnen som overnattingshavn.   

Klokken var nå blitt over 20.30, og nå med motordrift og 5-6 knop fart, var vi etterhvert ivrig etter å finne et skikkelig svai-sted snarest. Tok sikte på et sted i Nyhammarsundet.  Hadde tidligere fått tips av Jørn om stedet, og etter halvannen time for motor østover og retning havnen i Dingja, gikk vi inn bak Storholmen og fant en skikkelig vindsvak og god svaihavn. Der fikk vi oss endelig en etterlengtet matbit og noen gode anker-pils. 

24.juli, Neste morgen våknet vi med morgensol i cockpiten. Fantastisk !  Ga oss god tid her denne først delen av dagen, og Unni fikk testet SUP, mens jeg fikk lest og utbedret småting ombord.

Ved 18-tiden halte vi ankeret og gikk noen nm tilbake og inn til Eivindvik, der vi fikk handlet proviant og billige reker, og dermed ble det kvelden ved flytekai i Eivindvik med reker og vin.  Jeg hadde på forhånd sjekket kveldens vindretning på Yr, og selv om det nå var nærmest vindstille ved kai, hadde jeg derfor fortøyd med  baugen vestover og mot vindretningen som var varslet senere. Plutselig i 22-tiden kom kulingen innover fjorden med så heftig kraft og som sluppet ut av en sekk. Det ble straks nødvendig å sette ekstra fortøyninger og flere av båtene som lå "feil vei" fikk det travelt med det. Etter en times kraftig vind, ble det like plutselig helt stille igjen, og natten gjennom var det bare havblikk.

25.juli Tidlig på morgen slapp vi fortøyninger og dro ut og videre fra Eivindvik.   

Må komme med et hjertesukk om Eivindvik som gjestehavn: Hver gang vi har vært innom her, snakker vi om at det er merkelig at Eivindvik i så mange år har gjort så lite ekstra for sine båtgjester på langtur.

Kort evaluering av stedet:

Tilbudet i Eivindvik er langt fra akseptabelt, så de fleste stikker videre snarest mulig når de har bunkret og handlet på butikken. Svarte skitne bildekk ved  kaien foran pumper og butikken gir hvite og rene fritidsbåter kølsvarte merker.  Dårlige flytebrygger mangler fortøyningsbeslag/pullerter og strømkontakter. Uvanlig større båter tar ofte opp mye kaiplass på den ytterste lange flytekaien der. Ingen strømsøyler. Bare ett enkelt toalett i havnen, og mangel på dusj er heller ikke bra.

Ingen utleie av sykkel eller transport til og fra hurtigbåten som har anløp til og fra Bergen er å oppdrive. Ingen lokal-taxi svarer tross utallige oppringinger og heller Ingen skilt viser retning og hvor langt unna det er til hurtigbåt-kaien. Og det er ikke opplyst hvordan gjester og passasjerer til hurtigbåten skal ta seg til eller fra Eivindvik med baggasje, når hverken buss eller taxi finnes tilgjengelig. Vi fikk problemer her en gang, da vi skulle hente medseilere som ankom med hurtigbåt fra Bergen til Eivindvik. Det tar faktisk 1 time å gå til fots til hurtigbåt-kaien, hver vei! Og dårlig merking av veien ut til rett kai, gjør at det lett å gå til første kai som er feil kai, og så gå tilbake og videre en ekstra kilometer.

Her har kommunen tydelig sovet i mange år. Ingenting er endret. Ingen stedskart over Eivindvik og hvor turveier er å finne for besøkende, og ingen merking av hvor pentry-avfall kan kastes.  Elendig eller ingen tilgang på Wi-Fi. Generelt får en etterhvert en følelse av at Eivindvik egentlig ikke er interessert i gjester.

Hotellet har en nyere og bra flytekai med akseptable strømkontakter. Men her er bare plass til 2 "bo-båter" og er derfor oftest alltid opptatt av dem som er tidlig inne, eller kommer raskest inn.  Baksiden av flytekaien nedenfor hotellet har uforståelig smale båser, og montert slik at de hindrer flere liknende bo-båter å legge til på den siden.  Og dermed blir det ikke plass til overnatting ved denne kaien for mere enn to båter, og da gir det dessuten lite inntekt til stedet. Ganske uforståelig for tilreisende båtgjester som ellers ville vært på stedet lenger når det ellers er et ganske så historisk sted i Gulen. Vel, nok om det... Bare kjipe greier.

Ute fra Eivindvik og straks kommet ut i Nyhammarsundet kom seilet ut og motor ble slukket. Og i tidlig morgensol seilte vi rolig nordover, og etter en tid kom vi ut i Sognefjorden og justerte kursen litt nordøstover med peiling mot Krakhellersundet.  Og fortsatte bare videre for seil opp hele sundet til ende, der vi til sist mistet vinden da vi satte retning mer nordvestover mot Alden. Da ble seil revet og motoren satt i sving og etter en time eller to, fikk vi et glimt inn ved passering, at Aldenvågen var full av båter. Så vi dro rett videre og inn til kai i Værlandet. Fikk plass for kvelden like ved bunkerskaien, og så feiret vi torsdagens godværseilas med nydelig raspeball-middag utenfor havnekroa og en kald halvliter. Perfekt.

Tidlig neste morgen, 26.juli, kastet vi loss og dro over til Aldenvågen og fant heldigvis ledig kaiplass. Tok på lett turtøy og fjellstøvler og mat og vann i sekken og startet turen mot toppen av Alden. Første timen var ganske så bratt opp og svetten silte, men deretter flatet stien mere ut og utsikten ble stadig mer fantastisk. Og etter nærmere 2 timer sto vi øverst på toppen og fikk en eventyrlig 360 graders utsikt i stille klarvær og sol.

Denne nesten 500 meter høye fjellformasjonen på øyen Alden, omtalt som "Den norske hesten" fordi den var så tydelig synlig for sjøfolk på vei mot fastlandet fra langt ute på havet,  har derfor fra gammel tid alltid vært en kjent fjell- profil for sjøfarende. Nå har også jeg, som mange andre, vært helt på toppen her. Tilfreds med det, ja. Etterpå var det ned til båten og avkjøling med bading for noen.

Bestemte oss for å ta natten her. Det ble middag og kald pils og slapp soling i cockpit. Plutselig, nærmere kl 22, ut av blikkstille, kom en heftig vind fra fjellveggen bak oss og inn over vågen, og alle båtfolk i vågen fikk brått en travel tid med å sette ekstra fortøyninger...så, etter en times tid med røff kuling, ble det plutselig blikk stille igjen. Og natten forløp stille og rolig og helt uten vind.

Beklager at jeg av ukjent grunn ikke klarer å få rotert dette bildet til rett vei.

27 juli, etter frokost, fikk vi i samarbeid med nabobåten løsnet våre fortøyninger til seilbåten fra Bergen som hadde  lagt seg longside ytterst på oss. De hjalp til slik at vi fikk bakket ut fra kaien, og kom oss ut fra Aldenvågen for denne gang. Straks utenfor vågen la vi kurs sør og østover og rundet nordover rundt Alden på østsiden og satte kurs nordøst mot seilmerket "Blåna", før kursen ble lagt rett nord og god konsentrasjon tvers gjennom paddemyren i retning rett mot øyen Kinn, der formasjonen "Kinnaklova" var tydelig å se i sol-disen.

Oppunder Kinn-landet gikk vi østover og opp gjennom sundet på østsiden og gikk inn ved hurtigbåtkaien på Kinn for å finne kaiplass, men der lå allerede en forlatt cabincruiser og breiet seg og tok opp plass der det kunne vært mulig.

I stedet gikk vi umiddelbart videre nordover, rundet nordøstlige nes på Kinn, som het Tjeldneset, og rundet vestover forbi klosteret på Kinn, som nå var under oppussing og dekket med presenning og stillas. Solen stekte, og i stille hav la vi oss til i vågen like vest for klosteret, med skue rett mot Kinnaklova.

For anker der, tilbrakte vi noen timer med mat, soling og bading, eller omvendt. Et utrolig fasinerende sted, så vakkert, og med en utsikt i alle retninger som vanskelig kan rettferdig beskrives. Mot øst med bratt fjellvegg rett opp til toppen av Kinn, og vest og nord helt åpen mot hav. En klassisk godværshavn åpen mot nord og vest, med mulighet for solnedgang som kan følges til den sent på kvelden synker ned i havet, over bare lave skjær og øyer, og med fyret "Ternehaug" i siluett. 

Vel, så lenge som til kvelden lå vi ikke for anker der, siden det var varslet økende vind fra nord til kvelden.

I stedet gikk vi litt tilbake og inn til fiskeværet Rognaldsvåg på øyen Reksta, like øst for Kinn. Der fant vi plass for natten yttest på flytekaien i vågen, og vi fortøyde da med hekken mot solnedgangen som ville komme senere. Og så gikk vi på land for å utforske fiskeværet og finne gjestefasilitetene. Vi gikk rundt på kryss og tvers i den lille "byen" som var full av små velholdte gamle fiskerhus som nå i stor grad var blitt fritidshus for fastlandsboere.

Butikken og tilhørende kafe var allerede stengt på lørdagsettermiddagen da vi kom inn, og via den var eneste sted der det var tilgang på vask og toalett. I morgen, søndag var der også stengt, typisk. Igjen fant vi altså en nydelig havneplass, men ingen service-hus til båtgjester. Flora kommune har enda noen viktige oppgaver her, for å stimulere til økt gjestebesøk og tilstøtende næring.

På motsatt side av kai-enden der vi lå, ble vi kjent med et voksent par i en motorsnekke. De kom fra Bergen og Os og var som oss på ferietur. Vi inviterte og fikk besøk i cockpiten av dem og fikk et hyggelig samvær på kvelden. 

28.juli etter frokost i sol i cockpit, kastet vi loss og dro videre nordover fra Rognaldsvåg i havblikk, og etter 1 time nådde vi opp langs øyen Batalden som vi passerte på vestsiden av, mot havet, før vi rundet nordspissen østover gjennom en liten smal åpning mellom noen holmer. Derfra krysset vi rett øst mot vestsiden av øyen Hovden, og der gikk vi inn i naturhavnene i Dombavåg, mest for å sjekke ut hvordan det så ut der.

Flott sted, men også mest en godværshavn. Greit til en annen gang å ha sett plassen ved selvsyn. Inne i den inderste vågen tok vi en rolig u-sving og gikk ut igjen og satte kurs nordover og rundet Hovden østover, før vi fant et rolig sted å fortøye på nordøst siden av Hovden..

Veldig glad for godt feste i land her, for i 23-tiden kom en voldsom kulig brått fra ingenting og rev og slet i båten i en times tid, før alt ble blikk stille resten av natten. Men før dette skjedde, hadde vi allerede vært fottur på land, og funnet Nordsjø-stien. 

Denne turstien på en 3 timer ettermiddagstur, tok oss tur/retur til Kvannhovden fyr helt vest på en fjellknaus ytterst på vestsiden av øyen Hovden. En virkelig fin tur i flott natur med fjellformasjoner bestående av konglomerat som så ut som små og større rullesteiner innbakt i flytende betong. Fasinerende historie fra klodens tidlige utvikling, og et imponerende skue fra fyret og ut mot havet og omkringliggende øyer.