Det kan bli fryktelig kjedelig av og til...

Her følger i ettertid et litt langt, men kort sammendrag fra tidligere år,

Her seilturen sommeren 2014, "Den lille rundturen Norden rundt" :

Sommeren 2014 gikk seilturen ut fra hjemmehavnen i Bergen den 15.juni.

Målet var Danmark, med Sjælland og Fyn, og planen for turen den sommeren var å oppleve og bli bedre kjent med båten, med steder og havner på den sørnorske kyststrekningen, og så gå over til Sverige og følge leden innaskjærs og komme innom steder på svenskekysten, for deretter å deretter gå over til Danmark og blant annet til Rørvig havn i Nord-Sjælland med egen båt. Og så etter en uke i leid sommerhus der med hele familien, skulle vi dra videre på flere opplevelser langs danske kyster. Og planen var å følge omtrent samme ruten tilbake.

Det ble og som planlagt, og... uten uhell og skader ! Bare noen dager med en plagsom vond rygg som jeg påførte meg selv under et par fortøyningshandlinger alene i sterk vind. 

Jeg foreslår og at du etterpå klikker inn på fotoalbum for det aktuelle året og turen og ser på bilder fra turene. Se under faner for det aktuelle året. Det legges av og til ut nye bilder etterhvert som jeg finner nye, eller når jeg mottar flere fra turdeltakere. Klikk gjerne på hvert bilde slik at du kan zoome og forstørre bildet og da få med flere detaljer i bildet.  🙂

Juni 2014

Sofie var første mannskap på start-etappe fra Bergen den 15.juni med første mål ned til Stavanger via Bekkjarvik og Haugesund. Jeg hadde gjort avtale med en kjølemontør i Stavanger som kom ombord og reparerte kjøleboksen, så den skulle gi nok kjøling for sommeren. Sofie dro hjem fra Stavanger med bilen som avtalt, da Rasmus og Mikkel kom til Stavanger med bil for å bli med som mannskap videre fra Stavanger. De ble med over Jæren og inn til Egersund, og rundt Lista og inn til Farsund, der vi så ventet noen dager på Daniel som kom med bil for å avløse dem og være mannskap videre. Rasmus og Mikkel dro da hjem igjen til Bergen med bilen. Daniel var mannskap rundt Lindesnes og inn til Kristiansand, der Linn og Unni noen dager senere kom med bil og mønstret på ombord. Deretter hadde vi fire noen fine dager sammen i skjærgården utenfor Kristiansand, før Daniel og Linn dro videre med bilen, og Unni og jeg fortsatte seilturen videre østover.

Juli 2014

Vi fulgte hele den kjente Blindleia, som visstnok fikk navnet fordi den i gammel tid var en lang og umerket innaskjærsled for det norske Sjøforsvaret. Under veis her ankret vi opp i naturhavner. Vi hadde også et opphold innom Grimstad havn. Den neste ettermiddagen kom vi ganske så slitne inn til vestsiden og innersiden av øyen Jomfruland, litt utenfor Kragerø. Der tok vi to-dagers opphold og fikk sjekket øyen ut skikkelig, og tok også flere fotturer med Chilli rundt store deler av øyen. Det var en svært fin øy med mange tilbud og opplevelser for sommerturister som oss. 

På seilturen ut fra Jomfruland la vi kursen videre inn til Nevlunghavn og prøvde å få oss en kaiplass der, men cabincruiserne var alt for mange og ikke særlig hjelpsomme og vi gikk derfor ut derfra og fortsatte i stedet videre og inn til Stavern, men der var det trebåtfestival og stappfult, så vi måtte tross sent på dag igjen dra videre også derfra.

Sent på kvelden fant vi endelig en fredelig og stille vik øst for Larvik. Der fant vi ro i to døgn og gikk daglig lange landturer med Chilli i området innenfor og ut på svabergene. Dagen nærmet seg snart at Unni skulle hjem igjen på jobb, og vi dro da etter planen snart inn til Sandefjord, der hun (fra Torp) tok fly hjem igjen, og Trånn (H) kom ombord og skulle som avtalt være mannskap ombord videre i noen dager. Havnebassenget i Sandefjord var det mest ekle og udelikate jeg opplevde på hele denne turen. Her var grått og grumsete vann, skitt, søppel og døde rotter fløt rundt i gjestehavnen. Skikkelig pyton og uforglemmelig og lite tiltrekkende for Sandefjord til annet enn et kort havneopphold! Vel-vel, men etter noen gode velkomstpils på kvelden, dro Trånn og jeg neste morgen den 8.juli, ut fra Sandefjord og videre på "studietur" oppovere vestsiden av Oslofjorden mot Tjøme og Nøtterøy, før vi krysset over mot øst og riksgrensen til Sverige, og så satte vi deretter kursen rett inn til Strømstad for strandhogg med Chilli, og for å nyte restaurantmat og noen svenskepils. 

Været de neste dagene ble varslet supervarmt og enormt fortreffelig og tidlig neste dag startet vi fra Strømstad og tråklet oss innaskjærs langsomt sørover svenskekysten i sterk båttrafikk og strålende varme, og vi kom i god cruise-modus. Da været og forholdene på svenskekysten var optimale, og inntrykkene mange og humøret bra, ble det til at Trånn fikk justert hjemreiseplanen og ble heldigvis med i flere ekstra og hyggelige dager. Og etter grundig fintenking og  "studier" på nettet fant vi det mest passende og praktisk at han sto ombord til forbi Gøteborg og helt frem til Halmstad. Der fant vi passende gjestehavn like ved byens jernbanestasjon, der tok han så toget noen timer videre til Kastrup, som var eneste stedet  han kunne få et direkte fly rett hjem tilbake til Bergen.

Etter at Trånn dro hjem, tror det var den 13. juli, så tok jeg selv noen dager ekstra i Halmstad som turist. Etter å ha fulgt en spesielt lang utseilingsrenne ut på dypere vann fra Halmstad, fortsatte seilturen videre i rett så heftig sjøgang noen timer og tok strekningen over til gjestehavnen Torekov litt lenger sør, og vest for Båstad. Havnen der ble anbefalt meg av en svensk båtmann som jeg snakket med i Halmstad. Og stedet var ok og bra der, med et yrende liv, men også nesten fullt opp av store og mindre seilbåter. 

Fra Torekov dro jeg ut neste dag og forlot Sverige den 17.juli, og krysset over til Danmark og satt kursen vestover og seilte inn til havnebyen Gilleleje i Nord-Sjælland. Der ble jeg liggende noen dager og fikk møte litt dansk kultur igjen.  Fikk også noen timers lunsj og samvær med Elizabeth og Preben, som har hus der. Derfra seilte jeg videre den 20.juli og fulgte vestover langs nordkysten av Sjælland og gikk inn til noen dagers opphold i havnen i Hundested by litt lenger vest og på nordøst siden av Isefjorden, før jeg så den 22, juli gikk over Isefjorden og inn til Rørvig havn der jeg hadde bestilt havneplass for 10 dager. (Fordi vi hadde leiet et sommerhus der i den perioden).

Jeg ankom der noen dager før avtalt tid og lå derfor bare i ro, gikk dagsturer med Chilli i området og stakk innom noen koselige kneiper på kveldene (mens Chilli passet båten) og nyttet ellers sommertiden mens jeg ventet på Unni og barna, og Daniel og Linn og Kåre som til avtalt dato ankom der med sine biler samtidig. Og så hadde vi alle en trivelig uke sammen i leid sommerhus der. Den uken fikk vi også avtalt og gjennomført noen timers hyggelig fellestid i sommerhuset den 31.juli sammen med de nærmeste av oss på Sjælland.  

august 2014

Den 1.august, og etter at denne fellesuken i sommerhuset var slutt, kjørte yngste barna hjem gjennom Sverige med bilen og tilbake til Norge og Bergen. De andre dro videre til sitt, mens Unni og jeg neste dag utpå ettermiddagen dro videre med Tatanka vestover fra Rørvig Havn, og med plan om et mål på Fyn. Men et stadig heftigere vær gjorde at vi tidlig på kvelden samme dag fant best å søke inn i havnen Odden Havn, like nord for Sjællands Odde for natten. Neste morgen, den 3.august, seilte vi videre ut mot åpningen og småbåt-rennen ytterst gjennom Sjællands Odde. Åpningen fant vi greitt, det var brukbart merket, og så tok vi retning mot Fyn, mens det foran oss synlig og tydelig nærmet seg store truende mørke skyer. Det ble etter en stund et forrykende og heidundrendes uvær med skybrudd og lyn og torden, og vi ble innimellom noe urolig for mulige lynnedslag. Men... vi slapp unna det, og været lettet igjen og solen kom fram før vi sent på dagen gikk inn til Kerteminde havn på Fyn, der vi som avtalt skulle møte Synnøve og Bjarte. De satt og ventet ytterst på moloen som avtalt, og vi fikk en hyggelig første kveld sammen ombord. Neste dag dro vi fire sammen videre sørover langs østsiden av Fyn fra Kerteminde. I lite vind meldte vi fra til vaktsentralen på VHF og krysset så for motor inn under Storebæltbroen, og til kvelden gikk vi inn i Lundeborg havn på østsiden av Fyn som så viste seg å være smikk full av båter. Men der den kvinnelige havnesjefen likevel ga oss en god og sentral kaiplass på den beste kaien som egentlig var forbeholdt stedets faste fiskebåter.

Så ble det noen trivelige timer på havnekneipen der, og neste dag fortsatte vi videre sørover. Og ut på ettermiddagen den 5.august, ankret vi opp i Lunkebugten på sydøstsiden av Fyn. Etter først litt damebading fra båten, lå vi på svai der i bugten gjennom natten og hygget oss i cocpiten med vin og god mat. Neste dag tok vi gummibåten til land og gikk i sol og tre-skygge i flere timer på stier og grusvei gjennom en vakker stor bøkeskog og kom så frem til Valdemars Slott, der vi ruslet rundt i slottshagen og fikk kjøpt kaffe og is og gjort annet viktig.

Vel tilbake til båten fortsatte vi utpå ettermiddagen videre sørover og gikk så inn til havnebyen Svendborg på Syd-Fyn den 6.august . Etter en helaften sammen i byen på en utendørs tapas kinesisk restaurant, dro Bjarte og Synnøve neste formiddag hjem med tog og fly.  Unni og jeg fikk senere på kvelden besøk av Helle og Ole som kom inn til Svendborg havn med bil og var sammen med oss noen timer før de dro landeveien tilbake til sommerhuset sitt som ligger en times kjøretid med bil lenger sørvest.

Neste morgen, den 8.august,  dro Unni og jeg ut fra Svendborg og fortsatte videre sørover og ut  i det sydfynske ø-hav, der øyen Ærø var den første og største øyen vi gjorde strandhogg på. Det ble også det sydligste punktet på turen denne sommeren. Det var lite vind da vi ankom, og vi gikk for motor helt inn til gjestehavnen i den største byen på Ærø, Ærøskøbing. Byen viste seg å være  "utroligt smukk", med smale gamle brosteinsgater, og med gamle skjeve og koselige små hus som var velstelte og der alle detaljer var malt med fargerike farger. Vi ble der på øyen i flere dager, vi vandret rundt i Ærøskøbing, og vi leide sykler og syklet i timevis langs kysten på øyen på oppdagelser. Og vi glemte, og nesten fortrengte, at Unnis ferie stadig ble kortere og kortere dag for dag. Til sist tok alvoret fatt i oss og vi innså at vi måtte starte returen.

Hjemturen nordover igjen fra Ærø startet den 10.august og gikk nå med en nordvestlig kurs opp langs vestsiden av Fyn. Etter noen timer seilas fra Ærø, måtte vi først ta noen døgn opphold i nødhavn på den lille øyen Lyø på grunn av ekstra urolig vær. Det dårlige været fortsatte og værvarselet for området ga ikke utsikt til særlig bedring selv om vi ventet der i halvannet døgn. Derfor besluttet vi likevel å la det stå til og dra ut igjen. Neste morgen, fortsatte turen derfor igjen i heftig vind og sterk strøm med rotete bølger, forbi Bøjden og Assens og opp gjennom sundet Lillebælt. Det var krevende seilas med såpass urolig sjø, og samtidig stadig skulle holde øye med diverse seilingsbøyer og fortløpende gjøre kursendringer, justere, endre og trimme seil, som følge av grunner og annen trafikk for å kunne følge den indre seilleden. Det var en svært travel dag. Da vi endelig etterhvert rundet nordvestspissen av Fyn, kom vi så inn til byen Middelfart like før Lillebæltbroen den 11.august. I gjestehavnen ved det nye Biblioteket i Middelfart roet vi ned, gikk på land og spiste eventyrlig asiatisk buffet med vin til, og ble natten over i gjestehavnen der.

Neste dag gikk vi videre nordover på østsiden av Jylland, og på ettermiddagen den 12.august gikk vi inn til øyen Tunø, der blant annet et stort bilde av Che Guevarra prydet en av havnehusene.  Neste dag tok vi ut igjen og seilte videre opp forbi Æbeltoft og etterhvert i humpete sjø forbi Grenå havn og så rundet vi vestover, og på kvelden gikk vi ganske så slitne inn i havn i Bønnerup gjestehavn et stykke inne på nordsiden av Djursland. Der ble vi i over et døgn, for med en times bussreise hver vei fra Bønnerup til Grenå, å få utført obligatorisk dyrlegebesøk til Chilli, slik at vi innen kort tid og få dager kunne komme lovlig inn i Sverige med hunden og inn til Gøteborg. Fordi Unnis ferie nå om få dager var til ende og hun måtte dra hjem. Planen var å sette kursen fra Danmark og over til Gøteborg for at hun skulle gå i land der og ta et fly hjem i tide for å rekke jobben igjen.  Da vi forlot Bønnerup Havn 14.august seilte vi først i skiftende vær videre opp langs Jyllands østkyst og ankom i regnvær og sent på kvelden inn til Hals Havn på Jyllands østkyst i beksvart mørke. For å komme inn dit i mørket måtte vi først følge en lysmerket, men smal innseilings-renne inn til havnen fra en merket bøye som lå langt langt ute fra land. Vel inne i havnen fant vi ingen ledig kaiplass i gjestehavnen. Derfor satset vi på å legge til for natten på en merket plass for losbåten som midlertidig syntes seg å være ledig. Vi tok sjansen, fortøyde der, og sovnet fort.

Tidlig neste morgen dro vi ut fra Hals havn igjen, nå i et økende heftig vær.  Via en stor omvei nord om øyen Læsø, på grunn av ekstreme langgrunner der, kom vi endelig til sist over på nordøstsiden av øyen Lesø, der vi i sterk vind og urolig sjø smatt inn den smale åpningen i moloen og fulgte et s-løp til helt inderst i gjestehavnen i Østerby, der vi endelig fant en ledig plass. Da var det 15.august. Etter noen dager der for å vente på bedre vær, seilte vi så videre østover Kattegat og inn til Sverige og Gøteborg, som planlagt. Det ble rett nok en noe slitsom overfart, og 18.august gikk vi inn i gjestehavnen Lilla Bommen, like ved Operaen i Gøteborg og like ved busstasjonen der Unni skulle dra videre fra, tidlig den neste morgenen.

Etter et ekstra døgn i Gøteborg som soloturist dro jeg og Chilli videre og fulgte da planen med svenskekysten nordover igjen, og kom igjen innom kjente og også nye steder. Siste havn i Sverige før riksgrensen til Norge ble naturlig nok Strømstad, fordi Chilli der igjen på nytt skulle få den lovpålagte dyrlegebehandling og dokumentasjon på dette, før vi skulle krysse grensen over til Norge. Det tok dager og tid å få kontakt med dyrlege i Strømstad, på grunn av ferieavvikling, men ble til sist ordnet, etter to døgn ventetid på ledig time hos den eneste dyrlegen for tiden. Så den 25.august, ved 15-tiden var dyrlegen ferdig og jeg kastet straks loss og forlot Strømstad, med sikte på å komme i havn i Norge sent på kveld og før mørket, på et uvisst sted på norsk side. Litt utpå kvelden samme dag, skulle det i ettertid vise seg å være bra at jeg hadde brukt tiden i Strømstad på å få dyrlegebesøket for Chilli. Noe som flere norske båtfolk i Strømstad Havn for øvrig ellers mente etter deres erfaring var helt unødvendig. Tillfellet ble at sent på ettermiddagen, i stille vær med vakker solnedgang like utenfor Færder fyr, så ble jeg stanset av en hurtiggående militærfarget båt som plutselig fra intet, dukket opp på siden av Tatanka , og uniformerte tollere krevde å komme ombord for kontroll, tross at jeg på deres spørsmål svarte at jeg ikke hadde noe å fortolle. To tollere i full uniform hoppet over rekken , og spurte meg grundig ut om hvem, hvorfra , hvor lenge og hva osv, før de krevde og gikk ned under dekk og gjennomsøkte båten i 20 minutter. (Jeg vet ikke hva de gjorde, for jeg ble pålagt å måtte bli sittende i cockpiten, sa de. Etterpå ba de om mine papirer på Chilli og sjekket deretter dokumentasjonen fra dyrlegen, før jeg slapp videre. Hendelsen med bording i rom sjø under fart av uniformert personell ble litt som på film... Den kvelden ble sen, og i stummende mørke bare med gps og radar, gikk jeg litt øst for Larvik inn i en naturhavn og lå på svai i en utlagt bøye der, som jeg husket fra turen østover tidligere.

Neste dag gikk jeg inn til Risør i kjølig høstsol, og lå over natten der, og startet turen videre allerede tidlig neste morgen.

Da jeg etter planen neste ettermiddag ankom Arendal den 27.august, kom Sigmund ombord neste formiddag som avtalt og var medseiler og mannskap med til Stavanger. Arendal gjestehavn ble for øvrig turens dyreste gjestehavn av alle denne sommeren, med sine 300 kr.pr.døgn! En dårlig reklame for en ellers hyggelige Arendal by. På etappen fra Arendal tok vi en sving innom Blindleia for litt "sightseeing", før vi på kvelden gikk inn til Kristiansand gjestehavn. Der fikk vi en kveld i byen med pizza og litt etterlengtet pils. Neste morgen etter en god frokost, dro vi videre og ankom utpå kvelden opp elven og inn til Mandal gjestehavn den 29.august i øsende regnvær, med lavt skydekke og dårlig sikt. Før det hadde vi først forsert gjennom rufsete og tung sjø fra litt utenfor Kristiansand. Neste morgen i Mandal var fortsatt like våt og grå, men etter å ha sjekket vær og havvarsel for Lindesnes, viste dette at det ikke ble bedre vær på flere dager. Men varselet viste et værvindu som såvidt i to timer hadde litt roligere sjø utenfor Lindesnes før klokken 15. Dermed beregnet vi vår avgangstid for det, og kastet i passende tid fortøyningene i våte Mandal. Beregningen vår stemte, og vi kom oss rundt Lindesnes og satte direkte kurs inn til byen Farsund, da med plan om å se nærmere på byen i dagslys neste dag.

Vel inne i havn i Farsund sent på kveld var det få båter ved kai og mørkt og stille i havnen. Vi fortøyde langs med kaien like utenfor butikken som var stengt, og satte oss på en benk på kaien for å nyte en velfortjent øl og diskuterte neste dags seilplan. En kort sjekk på internettet viste et kyst- og værvarsel med dårlig prognose i flere dager fremover. Men grundigere sjekk på nytt viste  et noe redusert vind- og bølgenivå en kort tidsperiode utenfor Lista neste formiddag, og da bare mellom kl 10 og 12. Det ga oss grunnlag for å ta en nødvendig beslutning. Dermed bestemt vi oss for å gå rundt Lista i dette tidsrommet neste formiddag. Det ble en svært kort nattehvile i Farsund den natten. Grytidlig  og fortsatt i svarte natten, slapp vi fortøyningene, og gikk ut igjen fra Farsund uten å ha fått sett nærmere på byen. Nå med kurs ut for Lista forbi mange staker og skjær vi knapt så i mørket.

Vi rundet Lista  den 31.august i det planlagte tidsintervallet vi hadde beregnet, og det gikk bra, selv om Sigmund på et tidspunkt i sterk sjøgang omtrent ble slengt fra cockpit-benken og ned på dørken en enkelt gang. Så satte vi kurs mot nordvest og gikk etterhvert inn til Egersund havn, der vi fylte dieseltanken, og gikk deretter umiddelbart videre og ut Storgapet og beinvegen over Jæren og kom i mørke og sent på natten inn til Stavanger, der vi fortøyde i Børevigå gjestehavn ved Oljemuseet.  Da viste kalenderen 1.september. Noen timer senere, allerede første formiddag, dro Sigmund hjem med bussen fra Stavanger, for å rekke jobben. Takk Sigmund for din medseiler-økt. Det var hyggelig og til god støtte.

september 2014

Siste etappe på seilturen gikk videre med bare Chilli (hunden) som mannskap, og via en kort overnatting under broen i Haugesund og en tur innom Leirvik på Stord, så ankom jeg hjemmehavnen i Bergen igjen den 4. September om ettermiddagen.

Seilturen 2014 ble dermed på et vis til  "Lille Norden rundt på 80 dager". :) En minnerik, trivelig og uforglemmelig tur.

Hele sommerturen i 2014 gikk imidlertid uten noe egen loggføring. Det angrer jeg i ettertid på nå, for inntrykkene og opplevelsene var mange, men ble ikke notert underveis.

Dette sammendraget her fra turene i 2014 er derfor lagt inn i ettertid, basert på ulike fotos fra turen og med minner fra hukommelsen. 

Etterskrift etter turen 2014

Jeg bestemte med derfor tidlig på året 2015 for å prøve å få etablert meg en blogg til seilturer i 2015 og senere år. Og for å kunne sammenfatte tidligere og kommende turer i tekst og bilder. Både for å kunne dele tur-prosjekter med flere lesere, inspirere interesserte folk med som mannskaper, samt for også å kunne gå tilbake i notatene og fotos i ettertid, hvis og når jeg og andre har lyst.

Og nå har dette etterhvert begynt å finne seg en passende form...

...

2014. Naturhavn i Blindleia på sør-østlandet

En fredelig naturhavn langs Blindleia på Sørlandet